i en tid av total tåkelegging er det revolusjonært å si sannheten

The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.

Richard Moore

 

Regimer det nå er forbudt å sammenligne oss med

Løgnen kan løpe fra ABC til Morgenbladet og Aftenposten
før sannheten har fått av seg pysjen og traktet morgenkaffen.

Tirsdagens melding om at NRK sender et annet program i stedet for Brennpunkt-dokumentaren om politimetodene i NOKAS-saken — etter at Tinghuset formelt overtok jobben som Kringkastingssjef — kommer for så vidt ikke som noen stor overraskelse.

Norge er ikke som du tror,
som TV2s sensasjonsbrølaper basunerer ut, når de avslører at fiskepinnene vi spiser ikke består av rent fiskemel. Det har det vel aller virri, som Rotmo og Vømmøl Spelmannslag ville sagt, om de var blitt spurt i saken.



Problemet med å blogge om samfunnet i en slik utid — som flere og flere faktisk begynner å fatte at vi lever i — er og blir at mediene aldri følger opp. Som flere har påpekt lever bloggingen i en symbiose med massemedia — noen vil kalle det et parasittforhold, men det spiller mindre rolle. Poenget er at dagens blogging i stor grad skjer innenfor et paradigme der man tror på medias i bunn og grunn ærlige hensikter. Vi tror de er gode på bunnen. Eller vi vil gjerne tro det. Faktum er i alle fall at vi blogger som om vi tror det.

Geeks og Goebbels
Norvegia har under valgbloggingen vært inne på at bloggene ble utviklet av geeks, mens TV-mediet ble utviklet av Goebbels. Men har dette noe å si da? Hvem som utviklet mediene? Ja, for ikke bare har folk flest alltid omfavnet goebbelser og sett ned på geeks. I tillegg har geeks og Goebbels hatt ulike mål i tankene når de utformet mediet.

Mens bloggene ble laget for å tjene som et korrektiv og som personlige og ofte private kommentarer til løst og fast, for et smalt og ofte nisjepreget publikum, har målet med Goebbels’ TV-medium alltid vært massekommunikasjon og massepropaganda. Og målet med det hele har selvsagt også virket sterkt inn på hvordan mediet ble utformet. TV ble enveis og gjerne riksdekkende, og ikke bare i teorien, men i faktiske seertall. Bloggene er på sin side flerveis og potensielt globale, men fungerer i den harde virkelighet bare som smale fanziner solgt til noen få likesinnede sjeler.

Problemet med dette er at selv en vel begrunnet og godt beblogget sannhet blir helt avhengig av å fanges opp av de større, riksdekkende mediene, for å kunne nå ut og bli regnet som etablert sannhet. Og løgnen kan som kjent løpe fra ABC til Morgenbladet og Aftenposten før sannheten har fått av seg pysjen og traktet morgenkaffen. Eller mer presist: Sannheten kan ligge der ute på så mange oppriktige blogger den vil, og etermediene kan samtidig kringkaste og debattere løgnen, uten at sannheten noensinne får slått hull i den kompakte Matrix-offentligheten med sitt vesle korrektiv eller sine vektige motargumenter.

Et farvann fullt av isfjell
Og om bloggerne er naive og blogger innenfor et paradigme der de dypest sett går og venter på å bli oppdaget og trykket til Dagsrevyens bryst, så er dette bare toppen av isfjellet. For midtstrømsmedia er selv naive så det holder. New York Times, ett av terrorkrigens salige hovedorganer, lot seg fx for et år siden presse — kanskje av bloggerne — til å erkjenne på lederplass at de hadde latt seg rive med av krigen mot Irak, og medvirket til spredningen av dødelige løgner. Denne grenseløse naiviteten, som vi også ser i fullt monn i Norge før Iran-krigen, er så enorm at vi vanskelig kan ta den for god fisk. I beste fall — som naivitet — er den også bare den synlige toppen av et formidabelt isfjell, på størrelse med Nordatlanteren. I bunn og grunn tror mediene — i alle fall på overflaten — alltid på myndighetenes grunnleggende godhet. Mot bedre vitende, ja faktisk mot århundrer av annen erfaring og langt bedre vitende.

For bloggernes penger presser NRK-ledelsen menneskene i Migrapolis til å lage programmer som Muslim i en terrortid. Dag etter dag, kveld etter kveld hamrer de inn budskapet sitt, som ren propaganda. Så selv muslimene blant oss tror det er dem som trekker i terrortrådene. Og for bloggernes penger kjøres et sirkus i NOKAS-saken, og i Krekar-saken, som sakte men sikkert setter seg fore å forandre samfunnet til det absurde og uigjenkjennelige. Til et regime der beviser som retten ikke får se, er godt nok for retten, fordi retten er av Staten og som sådan har full tillit til Staten. Og til et regime der Staten — i form av Tingretten — får forhåndssensurere frie ytringer, som TV-dokumentarer. Kort sagt til en politistat, der en hemmelig saksøker fra politiet — Tromsdal er politiagent — kan stanse et NRK-program ved å gå rettens vei, for å hindre et kritisk søkelys på den selvsamme gryende politistaten. Og der selv rettens kjennelse er hemmelig og unndratt offentlighetens granskning.

Brennpunkts NOKAS-dokumentar var ikke engang særlig kritisk, eller dyptgående, og det hele var bare et eneste stort sirkus for å nøre oppunder den store illusjonen om den maktkritiske statskanalen. Her handler det nemlig først og fremst om prinsipper, og om å flytte grenser. Hele NOKAS-saken, og også Krekar-saken, har handlet om å flytte grenser. Og Hitler greide jo som kjent å gjennomføre hele sitt inferno uten å bryte lover, og kun ved å flytte grenser. Forandre lover og litt etter litt gjøre den tyske nasjonen av Dichter und Denker til et industrielt og samlebåndbasert helvete på jord.

Det kunne selvsagt ikke falle norvegia inn å på noe vis sammenligne Norge med slike regimer — ikke på det nåværende tidspunkt — da slike sammenligninger snart vil være forbudt og en trussel mot rikets sikkerhet. Og da med tilbakevirkende kraft. Men vi må altså tilbake til Nazi-Norge for å finne lignende eksempler på forhåndssensur av media.

Verboten
Vi lever i en utid der mektige grupper vil gjøre det forbudt — eller skal vi si verboten — for journalister å forenkle saksforhold og samfunnsfenomener. Journalistene må passe seg så de ikke fokuserer for mye på urettferdighet eller skjevfordeling av makt og ressurser, heter det, da dette kan egge noen der ute til å forstå ting eller tre ut av den tunge apatien, og faktisk gå ut og organisere seg eller endatil forsøke å gjøre noe med de grufulle forholdene. Og ikke minst advarer EU-kommisjonen journalistene mot å prøve å avdekke konspirasjoner — eller skjulte sammensvergelser på godt norsk — som drivkraft for en eller flere av de rystende og skjellsettende begivenhetene i vår utid.

Skulle likevel journalistene gjøre dette — og dermed avvike fra sin vante rutine med å pushe elitens agenda og løsninger, dag etter dag, natt etter natt — skulle journalistene til tross for det varslede forbudet likevel gi seg i kast med granskende og gravende journalisthåndverk knyttet til de sakene som virkelig betyr noe, og som er godt i gang med å overta og definere hele samfunnsutviklingen, ja så er journalistene rett og slett — you guessed it — en slags terrorister. Ifølge EU-kommisjonen. Eller Terror-Nissens flittige hjelpere.

The irony of it all
Etter å ha sett «den farlige dokumentaren» om NOKAS-etterforskningen blir det bare enda tydeligere at dette kun handlet om å flytte grensesteiner. Etter bare noen timer ble det klart for alle som vet hvor Google holder til på nettet, hvem som sto bak anmeldelsen og sensuren. Vi snakker om akrobater og lurendreiere, med advokathjelp, som ikke kan være så dumme at de tror de vil gå uidentifisert gjennom en gjeninnføring av statlig forhåndssensur. Alt hemmeligholdet av både saksøker og selve rettens kjennelse var altså ikke for å faktisk skjerme Tromsdal, men for å banke gjennom en ny praksis og presedens i det paralympicsdemokratiske regimet Norge. Google avslører at Tromsdal allerede i desember 2004 ble skutt i kneet «ved et uhell» av en av NOKAS-gjengens glade torpedoer.

Formålet med tingrettsaken var heller ikke å stanse visningen av dokumentaren. Hele journalistlauget — med unntak av den alltid like autoritære sørlendingen Bernander — har jo uttalt at de ville vist dokumentaren åkkesom, og heller tatt konsekvensene i etterkant. Den helt ut forutsigbare de facto-identifiseringen av Tromsdal som politiets agent og saksøker har nå helt forutsigbart fått Bernander til å vise Brennpunkt-programmet, under et døgn etter. Vi kan derfor bare spekulere i hvorfor det var så viktig for ham å vise enda et dokument over det grusomme Nazi-Tyskland tirsdag, i Brennpunkts sted. De fleste har vel nå fått med seg at nazistene hadde sine svin på skogen, for å si det mildt. Og vi andre er mer bekymret over leflingen med nazitidas sensur av norske medier, her og nå, i vår egen samtid.

I en slik utid blir det selvsagt fåfengt å blogge om samfunnet, og norvegia legger derfor endelig sin penn på hylla. Propagandaen dundrer ivei på TV-trommene, som den har gjort siden tredvetallet. Våre bloggtanker blir neppe hørt, og hvis de blir det kan de enkelt plukkes ned fra nettet. Det er så langt bloggemakten når, om vi skal være ærlige og ikke kaste blår i våre egne bloggerøyne.

Som man hvisker i skogen blir man overdøvet av jagerfly og motorsager, og megafoner i byene.

Posted by: norvegia at 00:42 | link | comments (1)
blogging, illusjoner, fascisme

Stuerent på Soria Moria

Mandag satte de tre partiene Ap, SV og SP seg ned på Soria Moria i Holmenkollåsen for å forhandle frem et grunnlag for å danne regjering i Norge.

Som vi husker fra valgkampen teller hver eneste stemme ved norske valg. Bortsett fra de 22 tusen (22.354) stemmene som ga borgerlig flertall med 48,9%, mot venstreblokkens 48,0%, og de 83 tusen stemmene som gikk til andre partier. Det var med andre ord ikke stort mer enn hundre tusen direkte bortkastede stemmer ved valget 12. september.

Grunnen til at nettopp de tre «rødgrønne» partiene nå skal danne regjering er for det første at valgsystemet, og nærmere bestemt mandatfordelingen, er tunet slik at hver stemme nettopp ikke skal telle. De som stemmer på det aller største partiet, her Ap, er sikret at stemmen deres teller, og vel så det. De store skal bli større, og de små skal ikke bli representert i det hele tatt.

Den andre grunnen er at de to støttepartiene, SV og SP, nå regnes som «stuerene». Dette innebærer at de har gått med på å stemme for det de er mot.

SV skal stemme for NATO-samarbeidet, som de er mot og som de ble grunnlagt på motstanden mot. Det stuerene for SVs vedkommende ligger altså i at de har fratatt norske velgere en mulighet til å markere motstand mot krigsalliansen NATO. Tidspunktet for denne helomvendingen i NATO-spørsmålet er også interessant. NATO har de siste årene fått nye statutter som gjør alliansen til en angrepsallianse, som kan slå til hvor som helst og når som helst, uten å måtte vente på at et «røverland» går til aktive skritt mot et NATO-land. Nettopp når NATO altså blir omgjort til en allianse for militær aggresjon basert på brudd på folkeretten, velger altså SV å legge bort NATO-motstanden, for å få makt.

SP skal stemme for EØS-samarbeidet, som de er mot, og som i realiteten er et 99% EU-medlemskap. Det stuerene for SP ligger dermed i at de nå nekter norske velgere å markere motstand mot EU når de går til valg til det norske Stortinget. Og timingen er også her interessant: Nettopp når Europas velgere reiser seg i motstand mot EU-elitens nyliberalistiske planer for kontinentet, velger SP å legge vekk sine ankepunkter.

Skuer vi videre til det nylige parlamentsvalget i vårt naboland i sør, Tyskland, finner vi også en tredje grunn til at de «rødgrønne» nå danner regjering på Soria Moria. I Tyskland har nemlig den sittende kansler, Gerhard Schröder fra SPD, invitert alle partier til regjeringsforhandlinger, bortsett fra valgets store vinner, Die Linke, som altså ikke er stuerene.

Die Linke består av utbrytere fra SPD (som SV i sin tid ble til ved utbrudd fra Ap) samt store deler av den østtyske venstresiden. Linke fikk 8,7% av stemmene og 54 mandater, omtrent like mange som storkoalisjonen SPD + CDU/CSU mistet. Etter de første sonderingene for å få til en flertallsregjering, ligger det an til en storkoalisjon i Tyskland, altså mellom SPD og CDU, som tilsvarer Ap og Høyre/Frp i Norge.

Den tredje grunnen for Soria Moria-forhandlingene er altså at Ap i Norge av taktiske grunner velger å ikke samarbeide med dem de står nærmest: Høyre og Fremskrittspartiet. Et slikt samarbeid ville jo blitt stabilt og sikret gjennomslag for de fleste av Aps kjernesaker, men dessverre blitt litt for avslørende i forhold til hva politikk egentlig handler om. Ved en slik norsk storkoalisjon ville også opposisjonspartiene ha vokst altfor mye frem mot neste valg, på grunn av folkelig misnøye med de store.

Langt bedre da, for Ap, å holde SV og SP som gisler. I opposisjon kunne disse partiene nemlig ha stått på sine flaggsaker, og sammen med Venstre, KrF, RV, Kystpartiet og De Grønne vokst seg sterke på prinsippfasthet og folkelig misnøye.

Politikk handler altså om illusjoner, ryggesløshet, skitne triks og slett spill. Det sentrale er å forlede velgerne, og å sikre makt og støtte for den politikken de virkelige makthaverne allerede har satt seg fore å føre. Norge er ikke et fritt land, og folket sitter så avgjort ikke i førersetet!

Demokratiet er et bedrag, og et av de verste og mest snedige i historien, fordi det gir de lettlurte illusjonen av medbestemmelse. Det spiller ingen som helst rolle hvilke vaktmestre som forvalter systemet. Systemet består og systemet er pill råttent, fra øverst til nederst. Og som vi alle vet — eller burde vite — så kan ikke et system reformeres, bare fjernes.

PS: En av de mest interessante sakene å følge fremover i stortingsperioden vil være privatiseringen av skolevesenet, helt ned på grunnskolenivå. Det var Ap som i sin tid forpliktet Norge i WTOs GATS-forhandlinger til å liberalisere utdanningssektoren. En slik forpliktelse er en enveis, irreversibel sak.

Når private aktører nå skal få drive universitet, høgskoler, gymnas, ungdomsskoler og barneskoler på like vilkår som det offentlige, går det ikke an å høste dårligere erfaringer med dette og så ombestemme seg. Det vil si, man må gjerne ombestemme seg, men man kan ikke omgjøre den norske forpliktelsen i forhold til WTO. Selv ikke et rent SV-flertall på Stortinget ville kunnet gjøre helomvending i dette spørsmålet, bortsett fra rent verbalt i sine løgnaktige politikertaler.

Det skal derfor bli spennende å følge Trond Giske og hans kumpaner i kampen mot WTO-trollet. Det blir en prøvestein både for om de «rødgrønne» har baller, og ryggrad, og for om det virkelig er så enveis som det ser ut til i WTO-prosessen og Groball-iseringen.*

* Groball: En slags fotballkamp der «reglene er like for alle», men der de rike, hvite lagene spiller i 30% nedoverbakke, mens de fattige, fargede lagene spiller i ditto motbakke.

Posted by: norvegia at 22:08 | link | comments
illusjoner

Godt valg!

«Der ewige Jude», tysk propagandaplakat, 1937




«Den evige muslim», norsk valgjoker, 2005

Posted by: norvegia at 12:36 | link | comments (5)
fascisme, skrekk

Hercule Poirot hjelper Scotland Yard

I rollene:
DE = bloggeren Dream's End
FD (Famous Detective) = Monsieur Poirot.

DE: It is an honor to meet you.

Famous Detective (FD): Mais non, the pleasure is mine.

DE: Tell us, why were you brought in on this case? It's obvious that Al Qaeda was behind this attack.

FD: Yes, mon ami, I think maybe a bit too obvious.

DE: Well, what do you mean by that?

FD: Tell me. What would the motivation for these bombings be?

DE: Clearly, Al Qaeda wants to intimidate Great Britain into pulling their troops out of Iraq and Afghanistan.

FD: Vraiment, and tell me, how do the British people feel about this war?

DE: Well, it's quite unpopular actually.

FD: And this bombing, it increases or decreases the public support for the so-called "War on Terror"?

DE: Well, it seems for now to be increasing support. Many of the Prime Minister's critics are backing off, at least for now.

FD: And would this not be the expected result of such an atrocity?

DE: I suppose so.

FD: I, as well, mon ami. A country pulls together in times tragiques. Which is why I must begin this investigation by wondering: who benefits from this atrocity? Par exemple, there are many rather extreme measures being proposed in order to combat Les Terroristes in London, non? And some of these measures were rather unpopular? And now, voila, everyone wants these harsher measures?

DE: I suppose so. Actually, a recent poll I read says exactly that, so I suppose you must be correct.

FD: And in America, likewise support for this war is fading and likewise concerns are growing about security measures domestique?

DE: Yes, but surely you don't suppose that the British or American governments are behind this attack?

FD: Quel horreur, mon ami! I never "suppose"! To suppose is to guess, and (Famous Detective) never guesses! Garçon!

(At this point, our detective began motioning for the waiter and I had to implore him to remain a few moments longer.)

DE: I'm sorry, I didn't mean to offend you...it's just such an outrageous possiblity.

FD: It is my job to follow the facts, whether "inrageous" or "outrageous"! Now, let's look at this crime. The background of the men whose bodies were found and who are being blamed for this attack, it was filled with hate-filled politics and angry denunciations of their country?

DE: Well, actually, no. They seemed to be quite ordinary folks, as far as that goes. (Note: for some background info on the bombers, try here.)

FD: I see. And were notes found explaining their actions? Were there letters to their loved ones and children?

DE: No, again, I'm afraid.

FD: In fact, two of these young men had wives who were pregnant, non?

DE: Correct again.

FD: (He smiled at this point as he looked at his reflection on a silver cream dispenser and adjusted one stray hair oin his otherwise immaculate coiffure.) Oui, you see, (Famous Detective) deals in facts, not "supposes". Now, these bombs, three of them went off precisely at the same time, which led Scotland Yard to suggest they were detonated by some kind of timing device.

DE: Yes, I believe so.

FD: These men, they purchased return train tickets for their suicide journey, did they not?

DE: Yes, the Yard now suggests maybe they were not expecting the bombs to go off as soon as the timers started and never intended to commit suicide in the explosions.

FD: Well, they have to say something, as their initial "supposes" were clearly ridiculous. Men who make the journey to their suicides do not purchase the return tickets! So now they suppose that the men started the timers, expecting the explosion to be delayed.

DE: That's the current idea, yes.

FD: I see. And I "suppose" they thought that after the explosions, the trains would still be running so their return tickets would be of help. (At this point he muttered something under his breath I couldn't catch...it sounded like "...not even Inspector Japp..." but I can't be sure. He then sighed rather dramatically.)

All right, nevermind that. Let us get back to this matter of the timing of the bombs. It is a matter most curious. You have said that the police "supposed" that the bombs must have been detonated by the timing devices because the explosions were simultaneous, oui?

DE: Yes, we've established that.

FD: But they also suggest that the men started the timers while on the trains, and were expecting the explosions to be delayed?

DE: Yes...I'm sorry, Poi...I mean monsieur...but we've covered this.

FD: What does this mean, "covered this"? Nevermind. Try to follow along, mon ami. So this means that the men must have started their timers at the same moment exactement. In other words, you now have the bombers doing that very thing that the police said could not be done with such precision. (He smiled again, and nodded at the waiter who was bringing more tea.) Merci.

DE: AHA! But you are overlooking one crucial fact! The timers could have been set to go off at a particular time of day rather than a specific amount of time after the bombers started them.

FD: Bon, mon ami, tres bon! Now you are thinking like the detective. But tell me, the fourth bomb, did it go off at the same time as the other three?

DE: (sheepishly) Well, no.

FD: So it could not be the case that the timers were set for a particular time of day. Let me make it plain for you. These men showed no signs of being les terroristes. They left no plans or communications for the families they left behind and they purchased return tickets. Clearly, they expected to return from this journey. And then we have the timing most curious, so precise that it could not have been, according to the police, carried out manually, but had to have been a result of some sort of mechanical timing device. And yet, these men started the timing devices at exactly the same moment. Are we to suppose they had a timing device to begin the timing device? Ridiculous!

DE: Perhaps they started them while they were still all together...

FD: Then all of the devices would have exploded at the same time. This also assumes timers that actually functioned as opposed to blowing up immédiatement. If the timers functioned, the bombers would have known when to leave the scene.

DE: Well they had to set them off somehow!

FD: Non, mon ami, they did not. It is my contention that the men could not have known they were carrying explosives. Otherwise their actions and the timings of the explosions simply make no sense!

DE: Well, then, who do you think committed this crime?

FD: Bien. You expect the solution très rapidement, n'est-ce pas?

DE: I realize you only just arrived...

FD: Well, I cannot tell you exactly who comitted this criminal act most insidious, but I can tell you who knows the answer!

DE: Really? So soon?

FD: Oui! Ask, s'il vous plait, Monsieur Peter Power, and he will tell you!

DE: Who is he?

FD: He is the gentleman who works for the security company that was conducting the exercises to practice for just such an attack. The exercise was planned for exactly the same time as the actual attacks and the bombs exploded in the very stations targeted by the exercise! (Note, you can read an interview with Mr. Power here.)

DE: But he says it was a coincidence. And why would he have announced this "coincidence" if he had been part of a criminal plot.

FD: Mais non, mon ami, I did not say Mr. Power was to blame. I said he could tell you who was the planner of this crime most diabolique! Ask Mr. Power who employed his company to carry out this so-called drill, and you will be well on your way to solving this case! And now, you will excuse me, I hope. (Our Famous Detective rose to his feet as I rose along with him. He carefully brushed a crumb or two from his lapel and, satisfied that all was tidy, gave me a polite bow. He left me with these parting words:)

FD: Never forget, mon ami, that you must follow the evidence wherever it leads. You cannot let your little grey cells be distracted with preconceptions and prejudice. There is evil in this world, mon ami, but it does not always conform so conveniently to your expectations. Evil is not so accomodating, I'm afraid. Now, if you will excuse me, I've been called to America by a young Congresswoman to look into those events most tragic of eleven September. Adieu.

Hentet fra den briljante bloggen «Dream's End», som jeg snublet over på harejakt etter den lumske hvite kaninen fra Holy Grail som må ha hoppet opp og bitt Englands forrige utenriksminister, han som sa opp jobben på grunn av Irak-krigen, i strupen med sine sharp pointy teeth, slik at han bare noen uker etter at han skrev i Guardian om databasen al-Qaida på tragisk vis først fikk hjerteslag og så brakk nakken i fallet på den lumske skotske heden. That's no ordinary rabbit!

Posted by: norvegia at 03:50 | link | comments (1)
eumerika, skrekk

Rødgrønn-rasistene

En nyhet på 2000-tallet er dannelsen av to leire for norske rasister. Den ene kjenner vi godt, det er rasistene som vil ha alle mørkhudede og fremmedkulturelle ut av det humane kongeriket Norge. Disse kaller seg alt fra nazister og nasjonalister til demokrater, fremskrittsparti- og høyrefolk, liberalister, kristne, Israelvenner og USA-venner. 

Den andre norske rasistleiren finner vi mer overraskende på venstresiden. Den består av fredsbevegelsen, antirasistene, humanetikerne, humanistene, deler av media, AP, SV, RV etc.

Det som kjennetegner disse venstrerasistene er at de legger stor vekt på at de ikke er rasister, at de argumenterer mot høyrerasistene, at de sier de vil ha fred og ikke krig, at de ønsker forståelse og dialog etc.

Det de har felles med høyrerasistene er imidlertid dette: De mener en forbrytelse der fremmedkulturelle mistenkes å stå bak, ikke trenger etterforskning. Kort sagt mener de at fremmedkulturelle ikke fortjener det samme rettsvern som andre mistenkte.

Etnisk norske eller vestlige mistenkte skal behandles som mistenkte, mener venstrerasistene, og de skal helst ikke forhåndsdømmes. De kan holdes i varetekt, men de skal få en advokat, en tiltale og en rettferdig rettssak. Her kan de utfra de åpne bevisene enten dømmes eller frikjennes for forbrytelsene. Og hvis de frikjennes, ser systemet seg om etter andre skyldige.

Men for de venstrerasistiske stiller det seg annerledes når de mistenkte er fremmedkulturelle. Da er venstresiden og venstremedia kjapt ute med å ta avstand fra forbrytelsene, fordømme dem og oppfordre alle fremmedkulturelle til å gå i fakkeltog mot forbrytelsene, eller på annen måte gå aktivt ut og ta avstand fra forbrytelsene som er begått.

De mistenkte fremmedkulturelle kan her enten skytes ned i kampen mot terror, og isoleres i leire eller fengsler uten noen utsikt til rettssak. Eller i de tilfellene der regimet i Norge eller et annet vestlig land fortsatt driver med rettssaker, kan de dømmes ut fra hemmelige bevis. Altså bevis hverken media eller noen andre får se.

Denne venstrerasismen er på mange måter den mest effektive av de to typene. Både er den gjennom sin skinnhumanisme mer nådeløs overfor de fremmedkulturelle (som etter gammel tradisjon fortsatt er uskyldige til de eventuelt blir dømt utfra gyldig bevismateriale). Og i tillegg er den det klart mest effektive verktøyet for å rive ned det som måtte være igjen av frihet, humanisme og rettsprinsipper i Norge og andre vestlige samfunn.

Mens høyrerasister fra Carl I. Hagen til Erna Solberg er åpne og ærlige med sin rasisme og menneskeforakt, forsøker venstrerasistene stadig vekk å pakke sin rasisme inn i humanistiske fraser og slagord om forståelse og forsoning. Men venstresiden går her helt klart høyreekstremistenes ærend, og bidrar enda mer enn dem til brutaliseringen av samfunnet.

Med venstresidens fatale og avskyelige rasisme vil vi garantert få se ekte terroraksjoner begått av fremmedkulturelle. På grunn av rettsløshet, utfrysning, umenneskeliggjøring, forhåndsdømming og venstreaksept for politiets tortur og panneskudd mot mørkhudede.

Et samfunn som fullt ut aksepterer løgnen som sosial omgangsform og nyhetskriterium, får selvfølgelig de politikere det fortjener.

Med den nye rødgrønn-rasistiske offensiven får vi også de terroraksjoner vi fortjener.

Posted by: norvegia at 23:28 | link | comments (14)
illusjoner, penger, skrekk

feberhet jord

Mens bomber og granater dominerer nyhetsbildet foregår langt mer dramatiske ting i det «skjulte». I vår serie av alternative nyheter er vi nå kommet til den globale oppvarmingen og ikke minst hva den fører til.

  Orkanen Franklin ble nylig dannet nord for Jamaica - den sjette Atlantiske/Karibiske orkan på tre uker. De forgående, Arlene, Bret, Cindy, Dennis og Emily har alle forårsaket mer eller mindre enorme ødeleggelser i den Meksikanske golfen, og på østkysten av Mexico og USA. The National Hurricane Center i Miami går igjennom mesteparten av alfabetet (tjueen navn) hvert år i sin betegnelse av orkaner (orkansesongen begynner om sommeren og slutter i desember). Hvis det fortsetter med denne farten vil de måtte begynne opp igjen på «A» for første gang i historien.

  På Grønnland krymper isbreen Kangerdlugssuaq med 14 kilometer i året, en hendelse fullstendig uten presedens. Hele snøkappen på Grønnland er i ferd med å forsvinne. Det vil føre til at verdenshavene stiger med åtte meter. Smeltingen som foregår i Antarktis vil føre til enda større stigning. Et moderat anslag ligger på sytti meter. Et annet sier tre hundre. Hvis det finnes karttegnere igjen om tretti år vil de få litt av en jobb med å tegne om verdens kyster, det er sikkert.

  I sommer har det vært hetebølger, tørke og flom av en annen verden i USA, Europa (Italia, Romania) og Australia. I Kina er det som vanlig alt samtidig. Vi har blitt vant til slikt nå. Det førte til store avisoppslag for femten år siden, men ikke nå lenger. Det har gått for langt, blitt for farlig stoff til å rapportere på en omfattende og nødvendig måte.

  Den menneskeskapte, globale oppvarmingen har startet forlengst. Nå får den ben å gå på, vinger å fly med. Ørkenene dekker stadig større deler av kloden. Sahara har for lengst strukket sine fangarmer til det sørlige Europa. Stormene øker i styrke og hyppighet. Allerede i 1995 fastslo en FN-rapport at antall naturkatastrofer, som jordskjelv, flom, orkaner osv øker med 6 prosent i året og med klare advarsler om at det er en progressiv økning, det vil si at økningen er større for hvert år som går, noe som har vist seg å stemme bortenfor all tvil.

  Livet på Jorden, allerede kraftig belastet gjennom andre menneskelige aktiviteter som omfattende forgiftning av vesener og miljø, og generell ødeleggelse av og tukling med natur, blir ytterligere strukket til bristepunktet.

  En annen virkning av en varmere jord, av mer karbondioksid i atmosfæren er at plantene vokser fortere og vokser seg større. Dette har industrien brukt i sin propaganda for å slippe å foreta de dramatiske grep som trengs. Blant annet har Robert Balling, en mann kjøpt og betalt av industrien stilt seg i spissen for denne hallelujastemningen. Men det viser seg (som vanlig) at dette er en tvilsom velsignelse. Det er sant at plantene vokser fortere og de blir større og at det blir mer av dem, i hvert fall i det som blir igjen av grønne områder. Men næringsinnholdet i disse plantene synker til et slikt lavt nivå at menneskeheten og dyr som lever av plantene rent faktisk over tid vil sulte i hjel av mangel på tilstrekkelig næringsstoffer, den såkalte «skjulte sult», som forøvrig også har blitt skapt av moderne matproduksjon. I alt korthet går det ut på at vi spiser oss til døde. Ikke bare på grunn av all giften som dagens mat inneholder, men fordi den er ekstremt næringsfattig sammenlignet med naturlig mat, den jegere og samlere spiste i førsiviliserte samfunn.

  Så, hva blir gjort for å stoppe denne utviklingen, alt dette som truer alt liv på kloden? Ingenting eller så godt som ingenting.

  Som vanlig.

  Det blir pøst stadig mer drivhusgasser ut i atmosfæren. Industrien og deres betalte tjenere i politikken holder igjen alt som minner om nødvendige drastiske tiltak.

  Kyotoavtalen er ikke tilnærmelsesvis tilstrekkelig i denne sammenhengen. Den minsker ikke engang økningen og ville ikke ha gjort det selv om samtlige land hadde ratifisert den. De som tror den er mer enn en fjert, mer enn et musepiss i havet bør snarest mulig revurdere sine holdninger.

  For å virkelig gjøre vei i vellinga må nivået av drivhusgasser tilbake på førindustrielt nivå, som et nødvendig første skritt. Og selv om det, mot formodning (dream on) skulle bli gjennomført må vi, på grunn av tregheten i systemet fortsatt slite med dagens nivå i hundreogfemti år til, før det begynner å synke.

  Jorden har feber og vi føler alle dens kramper, enten vi innrømmer det eller ikke.

  Eiendomsprisene på verdens fjell og vidder kommer garantert til å stige kraftig i årene framover.

Posted by: norvegia at 03:39 | link | comments (4)

Løgner og hvorfor det lyves

Ingen trenger disse tankene i arbeidet eller i krigen, og det er
nettopp poenget.

Vi lever i et samfunn breddfullt av løgn, i et system fullstendig
avhengig av å lyve.

Det lyves og det må lyves slik at det kan kriges.

Og det lyves og det må lyves slik at det kan arbeides.

Og det kriges og det arbeides slike at det kan lyves.

For det kan ikke kriges eller arbeides uten at det lyves.

Og det må kriges og arbeides for at samfunnet og systemet skal rase videre.

Altså lyver alle.

Posted by: norvegia at 04:04 | link | comments (5)
illusjoner, penger, arbeid

Alle Krigers Mor

Storbritannias vaktmester Tony Blair kan sin bibel, kan sin «1984». Han sitter med den i fanget og får daglig inspirasjon av den. Det viktigste poenget romanen trakk fram som den mest effektive måten å holde styr på en befolkning på «er å holde en verden i permanent krigstilstand». Det har blitt skolelærdom etter hvert.

Storbritannia er et land som fører an i kampen mot selvstendig uttrykk og uavhengighet. Videoovervåkningen av våre gater startet, tok av for alvor der. ASBO, «loven mot asosial oppførsel» har vært i virksomhet der en stund nå, med innføring av portforbud og annet i «urolige områder». Mange har hevdet at USA er spydspissen, er nasjonen som er best i klassen, som er i første rekke når det gjelder ødeleggelsen av våre siste, endelige menneskeretter, men kanskje Storbritannia fortjener den betegnelsen mer. Uansett, det er ingen tilfeldighet at den lille øystaten er USAs fremste juniorpartner av en mengde mindre partnere i denne utviklingen.

Det er misvisende å holde fram enkeltpersoner, tilfeldige vaktmestere i maktens korridorer eller enkeltstater når skyld for at et tyranni blir verre skal fordeles. Skift ut en person eller en gruppe personer og ingenting forandres. Systemet består.

Men når det er sagt, så har Tony Blair, «Teflon Tony» og hans tjenere tjent systemet på en utmerket måte, på en måte «far beyond the call of duty». Det begynte lenge før 11/9, lenge før 7/7 (eller 21/7), lenge før til og med videoovervåkningen og datalagringen. Men det ble kraftig intensivert da. Araberne har et uttrykk som heter «Alle Krigers Mor», om den endelige krigen, den som skal ende alle kriger, den som skal overvinne hedningene og alle fiender. De allierte vestmaktene har også lenge brukt dette («the war to end all wars») som sitt yndlingsuttrykk, blant annet i de to «verdenskrigene».

Trykk folk ned i sølen. Hold dem i permanent tilstand av lamslåtthet og frykt, og de slutter å drømme, slutter å bry seg, og alt de hører er Big Brother eller Big Sisters stemme, og de blir veldig lett å styre. Hit og dit, dit og hit, til de ikke vet Nord fra Sør eller inn fra ut, og de ikke lytter til noen andre, til alternative forklaringer på det som skjer. Og slik er det i dag.

Nei, den endelige krigen, hvis noe slikt finnes, er ikke soldater som kjemper, maskiner av kjøtt og blod som bomber små barn og gravide og fredelige folk på markedsplasser med fly og store geværer. Den utkjempes ikke med fysiske våpen. Det hender at blod renner og ben brekker, men det er ikke hovedhensikten. Det har aldri vært det. Det handler om vår menneskelighet, om vår evne til å tenke og handle selvstendig, til å bevare ilden innvendig som hindrer oss i å knele for tyranniet, for dets tjenere, slike dukker i strenger som Blair og Bush og alle de andre. Ilden innvendig hindrer oss i å slutte oss til mengden av ivrige tjenere, hindrer oss i å bli som dem.

Og det er dette Makten mer enn noe annet vil ta fra oss.

Alle Krigers Mor foregår i våre hjerter og tanker.

Posted by: norvegia at 22:04 | link | comments (2)
illusjoner, fascisme, eumerika, skrekk

Viktig melding - lytt på radio

Igjen ljomet flyalarmene utover byen. Signalet var VIKTIG MELDING — LYTT PÅ RADIO. Hvor mange ganger var ikke dette blitt terpet på og innprentet i dem det siste året?

Helt siden mysostgassangrepet mot T-banen rett før valget sist høst, hadde det kimet i flyalarmer og kirkeklokker om hverandre.

På Tøyen T-banestasjon var den lydløse terroralarmen blitt utløst, så alle byens ambulanser, politi- og brannbiler flokket seg rundt denne stasjonen, og lot resten av banenettet i stikken. Og passasjerene nede på Tøyen T-banestasjon, rundt 400 i tallet om man regner med dem som ble kvalt i togene, var blitt drept nærmest alle som en, fordi det ikke var lyd i alarmen.

Gassen fra to tog hadde sevet ut gjennom dørsprekkene og sakte men sikkert kvalt alle på perrongen. Alt mannskapet fra de ulende bilene kunne gjøre, var å bære ut og kjøre bort likene.

Tallet for resten av Oslo var 1800, så alt i alt døde 2200 mysostdøden tre dager før stortingsvalget i 2005.

Alle var enig om at det var grusomt, altså al-Yadayada. Fremskrittspartiet fikk rent flertall ved valget, men de var ikke smålige. Storsinnet inviterte de partiene Høyre, Venstre, Kristus og Arbeiderpartiet inn i varmen. Nasjonal Samling var et faktum, og det fine var at den ansvarlige samlingsregjeringen var for både EU og NATO og WTO, slik at Norge ble langt lettere å fjernstyre.

Men problemet var altså at mysostangrepene hadde fortsatt. Også etter valget. Og ikke bare under EU-avstemningen i vinter, men under professorstreiken på Blindern, der 90 professorer truet med å si opp på grunn av installasjonen av de enorme reklametavlene over tavla i auditoriene og forelesningsrommene.

Litt over 200 håpefulle på det nye Universitetsbiblioteket hadde dødd mysostdøden, bare uker før 700 lærere og elever ble mysostgasset i bussene på vei til en massemønstring i hovedstaden i forbindelse med den landsomfattende elev- og lærerstreiken mot utvisningen av alle muslimer fra skolene.

Det ble satt ut rykter om at det sikkert var lærerne selv som sto bak mysostgassen, kjemilærerne, mens andre mente det dreide seg om forsmådde senterpartivelgere, som følte at både partiet og jordbruket hadde møtt veggen.

I alle fall var det kun gamlinger og demente som slo på radioen denne klare høstdagen i 2006, for å lytte til den såkalt viktige meldingen. Der var det jo bare det samme gamle. Al-Yadayada ditt og al-Yadayada datt.

En medieforsker på Blindern hadde til og med avslørt at NRK hadde satt på det samme lydbåndet etter mysostdøden på UB som etter EU-mysosten. Denne og andre fadeser gjorde sitt til at ingen andre enn de absolutt dummeste (eller mest autoritære) festet noen lit til det som ble sagt på NRK. Ikke i spørsmål om liv og død, som under de siste terroraksjonene.

Da var det bedre og tryggere å orientere seg uten radio og TV.

Posted by: norvegia at 22:42 | link | comments (2)
illusjoner, fascisme, eumerika, skrekk

Maktens Vei

"Et parti er som en kjøttkvern.
Det maler alle hjerner sammen til en grøt".
Henrik Ibsen

Den norske valgkampen nærmer seg med stormskritt (som det heter), og i den forbindelse er det viktig å komme med en del høyst nødvendige faktaopplysninger.

Det blir sagt at vi alle blir mer konservative med årene, mer stivnet i tankegangen, mer villig til å godta konformitet. Dette er helt åpenbart ikke sant med alle. Det finnes unntak, heldigvis, som viser at det er mulig å motstå gruppepresset.

Det blir sagt at makt korrumperer. Dette er helt åpenbart sant - uten unntak. Et Serbokroatisk ordtak sier: «Gi en mann makt og du ser hvem han er». Enten det gjelder politiske verv eller i næringslivet ser man det demonstrert gang på gang. De som startet ut noenlunde idealistiske og med et sterkt ønske om å forandre ting, forandre selve samfunnet på drastisk vis finner ut at det er ikke samfunnet, men de som blir forandret. Ti, femten år etter at de begynte sin ensrettede reise på Maktens Vei er de ikke noe bedre enn de folkene de opprinnelig foraktet, og de forsvarer de samme tingene som de gjør og er en del av det samme, undertrykkende apparatet.

Når demonstranter og opprørere stormer maktens porter, så er de like ivrig som sine forgjengere etter å sende sine uniformerte bøller (politifolk, militære og sikkerhetstjenester) mot de som går imot samfunnets rette lære. Det virker som om de helt har glemt at de en gang var på andre siden av gjerdet. Når de blir konfrontert med «sin klanderverdige fortid» unnskylder de seg gjerne med at «jeg var ung og dum», nå, når de er dummere enn noensinne, nå, når de har kastet vrak på sin menneskelighet, på alt det de engang så som uvurderlig i livet.

Listen over tidligere idealister, opprørere og revolusjonære som har gått inn i systemet for å forandre det er lang som et vondt år. De har alle feilet. Systemet er fortsatt her, farligere enn noensinne. I bunn og grunn forblir det uforandret. De forandringene som skjer er kosmetiske og til det verre. Skift ut personer. Skift ut ideologier. Makten vedvarer. Makten forblir den samme. De blir alle mer eller mindre villige ofre på Maktens Vei.

Et veldig grelt og illustrativt eksempel er det som skjedde med de grønne miljøpartiene. I takt med den økende økologiske krisen og sammenbruddet av kommunismen sluttet majoriteten av alternativt orienterte mennesker seg til dem, spesielt etter «suksessen» til det tyske partiet.

«Die Grunen» startet opp som en alternativ bevegelse med sterk vekt på økologi og anti-autoritære og anti-krig holdninger. Praktisk talt fra starten delte de seg opp i to fraksjoner. Den ene ble «Fundis», de som ville forandre samfunnet dramatisk og ikke inngå kompromisser. Den andre ble «Realis», de som ville samarbeide med andre partier og inngå kompromisser. Det gikk som det ofte går i dag. Fundis ble skjøvet ut i mørket. Menneskene bak det ble enten presset ut eller de sluttet i frustrasjon. I dag er realistene med i den tyske regjeringen, og de har kastet vrak på alt de engang trodde på. De har ikke forandret samfunnet. Samfunnet har forandret dem. De støtter opp under alle viktige samfunnsfunksjoner. De støtter Krigen. De støtter kjernekraften. De støtter Agenda 2010, Sosialdemokratenes rasering av den Tyske «velfredsstaten». De har ikke gjort noe vesentlig forsøk på å engang redusere forurensingen. Er dette De Grønne, eller er det i sannhet bare enda en ny gjeng av Samfunnets Ivrige Tjenere.

Andrea Fischer, tidligere helseminister i den «rød/grønne» regjeringen, nå lobbyist, illustrerer dette glimrende, med denne avslørende uttalelsen (til Der Spiegel English Site):

«I think politics without power is not politics. If you say you are not interested in power, you should write for the papers, not be a politician. What distinguishes us from other European (Green – forfatters innrykk) parties is our relationship to power. Others think power is nasty and muddy, but if you look back, the changes of the Green party put them on the way to power».

 

Og det beste av alt: mye av det hun sier er RIKTIG…

Tung ironi her.

Ikke det at andre lands grønne partier er så mye bedre. De har også stort sett kvittet seg med fundisene. Men De Grønne i Tyskland har kommet lengst, som Andrea så stolt påpeker.

Hun virker faktisk stolt som en hane. Hva hun har å være stolt av er det vel ingen som vet, annet enn at hun og Partiet har kommet i maktposisjon.

Av de tre innledende grunnprinspippene/holdningene og alt annet de har solgt seg på, finnes nå intet tilbake.

Og nå kopierer grønne partier over hele verden de tyske Realis. Både i Storbritannia og USA snakker man om «representativ representasjon» som om det er den hellige gralen. De nekter å lytte når sanne radikalere fra «representative demokratier», som er født og oppvokst i sånne land, som forteller dem at det er ingen løsning, at det er bare enda en avledning, en enda sleipere måte å organisere diktaturet på. Det er, for å si det veldig ironisk, en frihetselskers siste fristelse…

Og det må gjentas og gjentas ofte: Dette er bare noen få eksempler på hva som skjer når folk og grupper prøver å forandre systemet, istedenfor å bruke all sin energi på å smadre det.

Demokratiet er helt åpenbart et bedrag, ett designet for å lettere lure folk til å tro at de deltar når avgjørelsene tas. I beste fall er det flertallets diktatur. I verste fall er det både flertallets og mindretallets diktatur. Du blir fortalt at du mister innflytelse ved å ikke stemme, ved «å ikke bruke stemmeretten din», men det er løgn; det er da du tar den tilbake, fra de og det som har stjålet den.

Du tar ett skritt, i det minste, tilbake mot en viss selvstendighet, en viss uavhengighet. Du tar et beskjedent, men ikke uviktig skritt, for å ta tilbake ditt eget liv.

Posted by: norvegia at 23:32 | link | comments (5)
illusjoner, penger, arbeid

Hva er syntetisk terror?

Signaturen «Hans» på document.no skriver om London-bombene, og gjengir amerikaneren Reuel Marc Gerecht — direktør for PNACs Midtøsten-initiativ — slik:

Det har utviklet seg en egen muslimsk ekstremisme i Europa som fyller hullet etter venstreradikalismen.

Dette er en svært interessant påstand, som vi må se litt nærmere på. Hva kan dette bety?

Etter at NATOs tvilsomme historie i Europa nå er beskrevet og kartlagt nokså grundig, i og med avsløringene av NATOs Gladio-grupper og Stay Behind-styrkene, vet vi at langt de fleste politiske drapene og terrorangrepene i Europa siden 2. verdenskrig kan knyttes til NATO selv og NATOs hemmelige styrker i Europa.

Disse attentatene har vært utformet for å fremstå som «venstreterrorisme».

Det Gerecht sier er altså at vi nå har fått en «muslimsk ekstremisme», som fyller tomrommet etter «den venstreradikale».

Og siden den tidligere «venstre-terroren» har vært statlig syntetisk terrorisme, initiert av NATO for politiske formål, kan Gerecht altså tolkes som at vi, etter tomrommet, har fått «muslimsk terror», også den NATO-initiert syntetisk terror.

Hva mener vi så med «syntetisk terror»? Jo, syntetisk terror er det motsatte av autentisk terror, som springer ut av sosiale forhold som urettferdighet, undertrykking og utdefinering. Syntetisk terror er «kunstig» terror, selv om den altså får fatale følger for de sivile ofrene, slik vi har sett det i New York, Madrid og London.

Den syntetiske terroren er generert av de hemmelige undergrunnsnettverkene i våre egne vestlige statsapparat. Målet for den syntetiske terrorismen er å skape frykt i våre egne samfunn for å gjøre samfunnet lettere å styre. Den utpeker alltid syndebukker, som «kommunistene» og nå «muslimene», etter at NATO-landene ikke lenger kunne bruke Sovjet-spøkelset i sin skrekkpropaganda.

Går vi tilbake til PNAC-direktør Reuel Marc Gerecht, som siteres på document.no, kan vi altså lese mellom linjene at den vestlige skrekkpropagandaen nå bruker «muslimsk ekstremisme» som syndebukk, i stedet for «venstreradikalismen», fordi statsapparatet i de vestlige landene trengte en ny busemann å skremme folket med etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

Dette er jo på ingen måte noe nytt. Vi husker fra 1991 at den første Irak-krigen startet noen måneder før 3. verdenskrig offisielt var over, med Sovjetunionens erklæring av sin egen oppløsning.

Det samme militant-islamistiske nettverket USA hadde bygget opp, med Bin Laden i spissen, for å knekke Sovjet i Afghanistan, fikk utdelt nye jobb-beskrivelser. De skulle nå «vende seg mot Vesten» og utgjøre den nødvendige nye ytre fiende, for å hindre at de vestlige samfunn igjen ble uregjerlige for de skjulte makthaverne. Men underveis til denne nye rollen fikk de utføre noen flere operasjoner på USAs side, mot russerne og deres interesser, på Balkan og i Tsjetsjenia.

Så spørsmålet er om vi som bor i disse landene virkelig ønsker å ha et hemmelig politi og hemmelige militære enheter i våre samfunn som smeller av bomber fra tid til annen for å styrke tilliten og båndene til makthaverne.

Kunne vi ikke i stedet for å akseptere syntetisk terror heller avholdt folkeavstemninger i alle de vestlige landene over spørsmålet:

«Ønsker du et kaldere og mer brutalt samfunn med enorme forskjeller og fokus på hysterisk overforbruk der du når som helst kan sperres inne på ubestemt tid uten tiltale eller rett til advokat?»

Men det går selvsagt ikke an, da mange ville kommet til å stemme nei til et så åpenlyst absurd spørsmål.

Derfor må vi nok bare leve med syntetisk terror og lydløse alarmer på T-banen. Vi har ikke valg, vi blir ikke spurt. Og viktige ting som dette blir naturligvis ikke en del av småkjeklingen mellom partiene i et valgår, der samtlige skuespillere er enige om at NATO Er Bra For Deg™.

Posted by: norvegia at 22:12 | link | comments (2)
illusjoner, fascisme, eumerika, bokblogg, skrekk, arbeid

alt.nyheter — Atomtoget

Her er mer nyheter fra den store verden, som sjelden eller aldri blir fortalt gjennom etablerte nyhetskanaler.

Vi kunne også kalt det atomkonvoien eller atomskipet. Radioaktivt brensel og avfall går i skytteltrafikk over hele kloden.

Atomtoget går om natten, i mulm og mørke, i skjul fra folks blinde øyne. Det har gjort det i mange år nå, mens folk flest stort sett har sett motsatt vei. Galskapen har stort sett fått fortsette uten avbrytelser.

Det ble en midlertidig stopp i det da den «rød/grønne» regjeringen overtok i Tyskland for noen år tilbake, men begge koalisjonspartnerne har forlengst avslørt sitt sanne ansikt. Die Grünens flørting med makten har spilt fullstendig fallitt og de flørter ikke lenger. Det ble giftemål uten mulighet for skillsmisse, slik skeptikerne til den parlamentariske vei hevdet det ville gå hele tiden. Atomkraft er bare ett felt av mange der de har sviktet fundamentalt.



Toget går innen Tyskland. Mellom Tyskland og Frankrike. Og det skaper endeløse protester, demonstranter som klarer å forsinke transporten voldsomt, som i hvert fall makter å skade de som bedriver transporten økonomisk. Det er ikke tilstrekkelig. Virkeligheten krever langt mer enn det av dem og av oss. Men de gjør likevel en fantastisk jobb. Og norske media rapporterer sjelden eller aldri eller håpløst utilstrekkelig om alt dette, denne voldsomme kampen mot ett av de farligste av de farlige virksomheter på kloden.

Atomtogene går dag og natt, på veiene, på skinner og med skip, og det blir stort sett tidd i hjel av feige journalister og mediafolk. Vi kommer stadig tilbake til denne fjerde, støttende statsmakt. Alt viktig blir tidd i hjel eller latterliggjort eller forvrengt til ugjenkjennelighet.

Så atomtogene fortsetter å gå. Fra havnebyen Valognes i Frankrike til Gorleben i Tyskland. Protester, blokade og regelrett sabotasje har i perioder stoppet transporten helt eller delvis. Castor-transportene kan bare gjennomføres ved hjelp av omfattende politibeskyttelse. Tysklands «rød/grønne» og Frankrikes blå regjering sparer ikke på noe, verken penger eller innsats, for å gjennomføre flyttingen av atomavfallet, av den verste giften mennesket noensinne har hatt i sin besittelse. Dette sprer seg sakte over hele kloden, fra atomkraftverk, fra avfallslagre, fra sykehus, fra militærdepoter og andre steder. Dette er enda mer
sinnssykdom satt i system. Og det avføder voldsomme protester, prostester vi sjelden eller aldri hører om. Folk dør for sine idealer, sanne idealer i protesttogene og vi hører ikke om det. Vi hører om masse svada, men ikke ting vi aller mest trenger å høre, beviset på at folk er i ferd med å få nok. Det er folk der ute som kjemper, som har innsett hvilket sinnsykt system vi lever i. Men når de blir omtalt i mediene blir de gjerne beskrevet som «yrkesdemonstranter», «terrorister» og «det som verre er». Hva i helvete er galt med verden?

Alle verdens «atomtog» fortsetter å gå, mens livet på Jorden dør sakte mellom fingrene våre.

Jeg blir ærlig talt kvalm hver gang norske media slår seg på brystet som sannhetssøkende og oppegående. Det er en vits, rett og slett, men den er ikke særlig morsom. Jeg blir også kvalm over den svake, latterlige kritikken mot pressen som nå og da blir sluppet ut i luftegården, for å ikke råtne helt på rot. Jeg mener, det må virke noenlunde overbevisende, selv for folk som har avlivet sin kritiske sans for mange herrens år siden.

Du har nettopp hørt en ørliten del av alle de viktige nyhetene som strømmer på fra den store verden.

I en tid med stadig mer tåkelegging som formørker våre sinn blir det stadig mer essensielt å si sannheten.

Sannheten vil frigjøre oss, ikke bare fra løgnene, men fra en fullstendig skakkjørt verden.

Atomtoget fortsetter sin ferd gjennom natten…



Norvegia skriver om hva som foregår i det skjulte, i nattens mulm og mørke mens folk sover.

Ett av mange problemer med dagens mennesker er at de fleste ikke er vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge.

Posted by: norvegia at 22:04 | link | comments
illusjoner, eumerika, penger, arbeid

Krigen her hjemme

Selv om det er tanks og jagerfly i Irak og Afghanistan — bildet de fleste av oss har av hva en krig er — kan det likevel hevdes at den virkelige krigen utspiller seg her hjemme.

For mens den vestlige krigspropagandaen hardnakket hevder at det er de østlige regimene som skal demokratiseres, kan det med beskjeden innsats vises at denne demokratiseringen kun er et storslått skuespill uten reell gevinst for de samfunn det gjelder.

Mer påfallende er da den motsvarende kampanjen her hjemme — som er en uuttalt kampanje — der vestlige demokratiske samfunn nå avdemokratiseres og føres ut på et skråplan av rettsløshet, totalitarisme og nasjonalistisk rasisme.

Den virkelige krigen føres altså her hjemme, i Vesten.

I den virkelige krigen — på Manhattan, i Madrid og nå sist i London — brukes det også sprengstoff. Men dette fysiske sprengstoff utgjør bare en liten del av det helstøpte psykologiske og politiske sprengstoff som nå settes inn for å endre våre vestlige samfunn til det uigjenkjennelige.

I krig er alle tenkelige og utenkelige midler tillatt, og de brukes da vitterlig også, til fulle.

Når en by angripes bistår media og de intellektuelle — «ekspertene» — med det samme, med sine analyser av det som har skjedd. Av den selvsagte «islamistiske» skylden for angrepet, som av brorparten av publikum oppfattes som en muslimsk skyld.

Og de like selvsagte oppfordringene fra de intellektuelle om at vi ikke må skjære alle over en kam, og la vår vrede gå ut over alle muslimer, og ganske enkelt alle med slør og/eller turban.

Også disse uttalelsene mottas av publikum som en bekreftelse av muslimsk skyld. Dette vet de intellektuelle, men de kommer med frasene sine likevel, som tordenskyer kommer med regn.

I krig er det også lov å si at terroren ikke skal granskes nærmere, som Tony Blair sa det mandagen etter londonbombene.

Det er lov å påstå at «terroristene sprengte seg selv i sin egen leilighet,» slik man sa det i Madrid.

Og det er selvsagt også lov å utsette en granskning av terroren i halvannet år — for at «granskningen ikke skal forstyrre krigen mot terror» — slik man gjorde i New York, før man nedsatte en Bush-lojal kommisjon til å «granske» (egentlig bortforklare) terroren 11. september.

Med denne massive innsatsen fra både media og de intellektuelle, samt fra de «ansvarlige» politiske myndigheter — som selvsagt får lov av mediene til å ikke-granske de avskyelige terrorhandlingene — blir det samtidig veldig lett — noen vil si farlig lett — for det helstøpte statsapparatet å klemme til med en falsk flagg-operasjon eller fire, for å hjelpe til med den patriotiske støtten til «Krigen mot Terror».

Og om operasjonen utføres av de hemmelige tjenestene selv, eller den outsources av disse, spiller mindre rolle, så lenge den utgår fra et statlig initiativ og tjener statens fremste agenda: Avdemokratiseringen, brutaliseringen, overvåkningen og den øvrige «Krigen mot Terror».

Skeptikere kan her innvende at det vanskelig lar seg bevise at staten selv står bak disse morderiske overgrepene mot egen befolkning, i alle fall direkte.

Men det skulle da bare mangle at de hemmelige tjenestene i Vestens mest avanserte samfunn ikke skulle klare å skjule slike spor, med hele statsapparatet og størsteparten av media i ryggen.

Det er deres minste kunst. Og for hver vellykket fremføring av det dødelige skuespillet «Muslimsk terror» får de økt oppslutning i opinionen, frie hender til å angripe hvem de vil, og følgelig enda mer blod på en tann som allerede bader i blodet fra uskyldige sivile mennesker.

Så det store spørsmålet er: Hvordan kan vi stanse denne galskapen? Og kan vi jobbe for å stanse den uten selv å ende opp i «Room 101», som torturkammeret i Ministry of Love heter i Orwells 1984?

Se det er det vanskelig å svare på idag, men et slikt arbeid må i alle fall starte med opplysning og folkelig bevisstgjøring, slik vi har sett det i fullt monn i USA de siste årene. Her har Norge og EU virkelig en hel masse å lære av amerikanerne.

Den egentlige krigen foregår altså bare tilsynelatende i Østen — der folk dør i hopetall men det ikke er reell motmakt.

Det er Vesten og Vestens skjebne som står på spill. Markedet og de store selskapene har kapret makten i Vesten, men den folkelige opposisjonen er i ferd med å våkne opp.

Magnus Marsdal er i Edinburgh og kjemper symbolsk mot G8-kapitalismen, mens hans makker Bendik Wold sitter i Akersgata og gir lip service til makthaverne og «Krigen mot Terror», aka muslimforfølgelsen.

Motkreftene i Vesten makter med jevne mellomrom å manifestere seire gjennom å gi ut bøker og dokumentarfilmer som avkler makten og krigsagendaen, samt ved å lykkes fra tid til annen med folkelig mobilisering. Slik sett lykkes de nå og da med å bringe oppslutningen om krigsherrene Bush og Blair ned i «farlige» bølgedaler.

Men det farlige her er dobbelt farlig. Både for oss og dem.

Det farlige ligger i at makthaverne enda forlanger popularitet, og i at de som vi har sett griper til de skitneste av de skitne triksene i boka for å gjenerobre denne populariteten.

De har blodige hender, og de vil drepe igjen, right here, i våre egne «demokratiske» samfunn.

Men alt dette er bare en overgang.

Når Bush i Amerika og Blair i Europa har lyktes med sine «nødvendige lovendringer», når de har lyktes med sin «nødvendige» styrking av statsmakten her hjemme, vil det ikke lenger være nødvendig for dem å skjele til folkemeningen i det hele tatt.

Tags: london, terrorism, psyop, falseflag

Posted by: norvegia at 17:20 | link | comments (1)
illusjoner, fascisme, eumerika, skrekk, arbeid

Morgenbladet og britisk terror mot briter

[Følgende sak går ut som brev til Bendik Wold, redaktøren og redaksjonen i Morgenbladet, i tillegg til norvegias lesere.]

Det interessante med Morgenbladets leder den 8. juli 2005 — dagen etter London-bombene — er først og fremst at den er skrevet av «BlindernBladets» litteraturredaktør, Bendik Wold.

Morgenblad-redaktør Alf van der Hagen er åpenbart på stranden eller ute i yachten og nyter den «gudegitte» hetebølgen.

Som litteraturredaktør er Bendik Wold tydeligvis den rette til å dekke London-terroren, bevandret som han er i fiksjon, eventyr og dramaturgi.

«Torsdag ble London rammet av det som med høy sannsynlighet er et nytt al-Qaida-initiert terrorangrep,» skriver Wold skråsikkert, bare timer etter drapene. Og setter med det en tykk lederskribentstrek over 800 års tradisjon med etterforskning og rettergang, før endelig dom felles over de skyldige.

Som en anekdote kan det nevnes i denne sammenheng at Morgenbladet, ved sin skribent Morten Strøksnes, var den siste norske avisen som høsten 2001 holdt fast ved disse alderdommelige prinsippene, da han fastholdt i oktober/november at det tross alt ikke var bevist at Osama / «al-Qaida» / islamistene / muslimene sto bak massedrapene den 11. september 2001.

Det er det enda ikke.

Rett nok var puppeavisen Søndag-Søndag ute med en forside en gang i 2002 (eller var det 2003?) som sensasjonelt utbasunerte at USA selv sto bak 11/9, selvsagt flankert av en halvnaken Mariah Carey.

Sommeren 2005 foreligger det lassevis med dokumentasjon for at angrepet på 3000 sivile amerikanere for fire år siden var klarert på høyeste hold i Pentagon og Det hvite hus.

Det jobbes nå med å få til en internasjonal sannhetskommisjon for 11/9, og det arrangeres til enhver tid allehånde seminarer og filmkvelder om Operation 911 over hele USA og Europa. Så TV-seerne har allerede fått se små glimt av sannheten om 11/9, mot alle odds, og om litt vil den i tråd med Schopenhauers ord bli åpenbar for alle.

Iren Richard Moore viser 8. juli 2005 til at

The incident [7/7] was totally counter-productive to the cause of any genuine Islamic militants.

Og kanskje må man tilkjenne selv skruppelløse massemordere et minimum av rasjonalitet?

De vil vel muligens oppnå noe med sine avskyelige aksjoner?

Som vi alt har vært inne på, vil den anglo-amerikanske offensiven «Krigen mot Terror» være vinneren etter de avskyelige bombene i London ved starten av G8-møtet og Tony Blairs formannskap i Europaunionen.

Og slik sett, om vi for et øyeblikk antar at gjerningsmennene er rasjonelle, selv om de er avskyelige, og at de altså ikke handler i blinde, så peker et knippe anglo-amerikansk-israelske etterretningsorganisasjoner seg ut som de mest sannsynlige bakmennene.

Og vi må heller ikke glemme at den anglo-amerikanske krigslysten allerede har drept hundretusener av sivile irakere og afghanere bare de siste årene, slik at et taktisk massedrap på 100 briter på ingen måte er «beyond them».

For å sitere rapperen Paris:

These is devils that I'm talking 'bout

Know thy enemy. Neste gang disse karene slår til, kan det være i Skandinavia.

Det ironiske — men ikke spesielt overraskende — ved dette er dermed at de som er satt til å ivareta den nasjonale sikkerhet, i stedet jobber overtid med å øke og sørge for nasjonal usikkerhet, for å skremme folk fra vettet og over i Blairs og Bushs «beskyttende» armer.

Og slik sett burde nittitallsironikeren Bendik Wold kanskje ha brukt sin nære kjennskap til virkemidlene ironi og sarkasme i sin analyse av statsledernes kvalmende erklæringer fra G8-møtet.

Jeg vil i alle fall heretter prioritere morgenbad fremfor Morgenblad.

Tags: london, terrorism, falseflag

Posted by: norvegia at 17:45 | link | comments (4)
illusjoner, fascisme, eumerika, skrekk, arbeid

London Calling

Politivold ved G8-møtet i Gleneagles, Skottland

Det tok ikke lang tid.

Home secretary (innenriksminister i Storbritannia) Charles Clarke: «Future civil liberties may have to be curtailed». Videre sier han at ID-kortene vil hjelpe myndighetene å opprettholde ro og orden, og som Teflon Tony: «Our way of life».

Dette er kjernen i hva som har foregått i lang tid, og som nå blir intensivert. Etter bombene i London torsdag, enda et angrep på egne innbyggere iscenesatt av vestlige myndigheter, ligger veien enda åpnere for en ytterligere utvikling av det moderne tyranniet.

Norvegia skrev om denne saken på torsdag og vi har skrevet om den i årevis, både før og etter 11/9.

Dette er sakens kjerne: Vi lever i et tyranni. Svært moderne og meget sofistikert, men fortsatt et tyranni. Den åpenbare tyranns tid er omme. Folk som Saddam Hussein og lignende er «gammeldags». Goethe skrev at ingen er mer slavebundet enn den som feilaktig tror han eller hun er fri. Og slik er dagens verden. Dette er dagens verden i et nøtteskall. Tyranniet regjerer ved hjelp av illusjoner, ikke så ofte som før med direkte maktmidler (selv om de er tilstede i fullt monn når de trengs).

Media, som alle statsmakter, hjelper godt til med å opprettholde illusjonen. Lull folk inn i en falsk følelse av medbestemmelse (demokrati, «valg» osv), og de slutter å tenke og handle selvstendig. Selvstendig tankegang blir en sjeldenhet, og når den forekommer, kommer også den offentlige fordømmelsen.

Verden har allerede beveget seg inn i 1984/Vidunderlige nye verden. Nå forandres den til noe som er enda verre.

Det som kjennetegner de som angrep oss i kommentarene på torsdag er at de ikke kommer med motargumenter, men umiddelbart, tankeløst støtter oppunder den offentlige fordømmelsesprosess som automatisk settes i gang ved slike hendelser mot folk som tar til motmæle mot den offisielle versjon.

En er spesielt morsom. Siden han ikke oppgir navn kan vi ikke annet enn å kalle han #23. Han beklager seg over at vi blir lest av så mange. Dette er jo typisk den tyranniske holdning vi påpeker, og ikke overraskende når det kommer fra en som støtter det rådende styresett.

Vi har virvlet opp utrolig mye grums.

Stort…

BELØNNING
for de som kan skaffe opplysninger
så disse morderne kan få sin rettferdige dom

Posted by: norvegia at 19:18 | link | comments (9)
illusjoner, fascisme

Politisk terror under falsk flagg

Noen ganger blir det bare altfor beleilig for makthaverne når det sprenger en bombe, selv om det skjer på makthavernes eget territorium.

Etter terrorangrepet i London i morges var NRK snar til å prate med en britisk tankesmie, som kunne konstatere at jo, dette var «al-Qaida».

Bjørn Hansen er eksperten som ble brukt i den første ekstra nyhetssendingen på NRK1. For lisenspengene fikk vi således høre at dette var «al-Qaida», fordi det er slik de opererer.

London-angrepet ble satt inn i en rekke vi vil få høre mye til fremover: New York – Madrid – London. Det er sånn «al-Qaida» opererer.

Bjørn Hansen mente videre at G8-møtet som pågår i Edinburgh, samt Londons sommer-OL i 2012, kan forklare at angrepet kommer her, i London. Så avfeier han selv OL-forklaringen, fordi London først i går fikk tildelt olympiaden, og dette tar lenger tid å forberede.

Det NRK-eksperten hopper bukk over er at Tony Blair nettopp har tatt over formannskapet i EU. I et halvår skal britene føre EU, og vi husker at Blair var ivrig etter å ta fatt på dette arbeidet, etter at EU-prosjektet fikk seg et skudd for baugen med Frankrikes og Nederlands nei til grunnloven.

Om man skal feste seg ved Bjørn Hansens villedende antagelser, må det være nettopp utfra at de skal villede. Hans eneste gjenværende motivasjonsfaktor for «al-Qaida», etter Hansens vesle oppvisning i selvkritikk, er altså G8-møtet i Edinburgh. Men et mytisk allmektig terrornettverk som «al-Qaida» ville kanskje funnet en by litt nærmere Skottland, om det var G8 de ville sjokkere?

Bombene i London har ingenting med «al-Qaida» å gjøre. Bombene i London skal brukes til å skremme opp den europeiske befolkning for få EU inn i folden. Blair skal levere EU på et fat til sin venn Bush, slik at EU kan støtte 100% opp om «krigen mot terror».

Dette arbeidet blir mye lettere for Blair etter bombene i London.

NRK forklarer ikke dette til seerne. I stedet stiller NRK seg på terroristenes side, og hjelper disse med å skremme norske seere fra å reise kollektivt, til å frykte muslimer og til å godta økt overvåking av «slike grupper».

Alt peker altså mot en politisk motivert terroraksjon med NRK med på laget, med andre ord trolig vestlige etterretningsmiljøer, mest sannsynlig MI6 / Pentagon / Mossad.

En typisk false flag operation.

Tags: london, terrorism, falseflag

Posted by: norvegia at 07:49 | link | comments (47)
illusjoner, fascisme, eumerika, skrekk, arbeid

Ã…pen post: Illusjonen

Er verden slik vi blir fortalt den er? Kan vi stole på det vi blir fortalt, eller må vi simpelthen tvile på den mest grunnleggende informasjon samfunnet serverer oss?

Posted by: norvegia at 22:30 | link | comments (8)
illusjoner

Umennesker

Til og med etablert media har gjentatte ganger skrevet om resultatet av regjeringens og politikernes nulltoleranse mot «ulovlige innvandrere». Det ligger like opp i dagen og har gjort det lenge.
 
De får ikke økonomisk støtte til mat, bolig eller noe, uansett hvor mye de trenger det. Enkelte kommuner har gått til det ekstraordinære skritt å bevilge penger på eget initiativ for å motvirke denne umenneskelige handling. De fleste har ikke gjort det.
 
Senest i dag skriver Aftenposten om helsepersonell som skriker opp om resultatene av nyere lovgivning. «Ulovlige innvandrere» med livstruende sykdommer får ikke nødvendig hjelp. De har bare krav på akutt hjelp, ikke oppfølging og innleggelse. Lederen for Legeforeningens menneskerettsutvalg, Sverre Varvin står i dag fram og sier at dette er et omfattende problem.
 
Helseminister Ansgar Gabrielsen (h) innrømmer at «dagens lovgivning på en del punkter ikke tar tilstrekkelig hensyn til menneskerettighetene».
 
Så hva skjer? Hva gjør nasjonen Norge? Hva er den i ferd med å gjøre?
 
«Vi» er på god vei til å skape en ny underklasse, det er hva som skjer, en pariakaste som ingen vil vedkjenne seg. Jeg er ikke akkurat overrasket over at nasjonen Norge gjør nøyaktig de samme feilene og begår de samme uhyrlighetene som andre nasjoner før «oss» når det gjelder innvandring av nye, etniske folkegrupper, men det gjør meg fortsatt fly forbannet. Disse menneskene er her. De er veldig nyttig for griske næringslivsfolk som ønsker billig og usynlig arbeidskraft. De er sikkert veldig nyttig på mange områder. De vil forbli her i landet og leve på sultegrensen, som andre har gjort før dem i andre land, enda en usynlig lidelse i vårt skandinaviske paradis.
 
Så er det urettferdig å kalle dagens politikere en brun koalisjon? Slevsagt ikke. Egentlig er det en ganske mild betegnelse for de som har tatt opp i seg og også videreutviklet Tilbakeskrittspartiets tanker fra åttitallet. Dette sammen med åndsfascismen, som også rammer «etniske nordmenn» skaper et samfunn som ikke er videre beundringsverdig, men som tvert om kaller på vår forakt og avsky.
 
Som det ofte skjer i dagen samfunn, ser vi undertrykkelse, grusomhet og menneskefiendtlighet satt i system. Og alt foregår i full åpenhet.

«Våre ledere» lyver til oss ved å fortelle sannheten. Det vi ser og opplever blir avledet av det vi hører, og ingenting blir gjort for å rette opp selv den mest uhyrlige urettferdighet.
 
Nei, for å si det rett ut, det vi ser i dag, på område etter område er det som har blitt en «spiselig» versjon av hva det tyske nazistpartiet startet. Delvis det og delvis uhyrligheter og biter fra andre undertrykkende systemer. Alt det verste samlet i den nevnte brune grauten.
 
Det er så enkelt.
 
Det ville vært morsomt, hvis det ikke hadde vært så tragisk.

Posted by: norvegia at 20:33 | link | comments
fascisme, arbeid

Erna + Hagen = Sant

Dagens Onde Kvinner raser for tiden over en karikaturtegning av Finn Graff, som etter sigende setter universets kvinner i en krenkende og nedverdigende posisjon.

«Ho snakka høyt for å ta fokuset og få det vækk,» som Tungtvann så smukt uttrykker det på sin siste langspelplate.

For er det tegneren som fører en grisete penn, eller er det politikerne som fører en grisete og menneskeforaktende politikk?

Hva er størst? Hva er viktigst her? At Graff fører en grafisk linje som fremfører budskapet «Erna + Hagen = Sant» ved å fremstille to høyreekstreme politikere som vårkåte griser? Eller at nevnte politikere hver eneste dag med sin grisete politikk gjør sitt beste for å få nordmenn flest til å godta at muslimer og mørkhudede skal kunne behandles som rettsløse undermennesker?

«Onde» Drusilla synes i likhet med venstrekvinnene å mene at fremstillingen av mennesker, eller rettere sagt kvinner, som griser er det aller verste. Og særlig når hanngrisen griser med hunngrisen.

Og alle vet jo at det i hele dyreriket er slik at hunndyrene føler seg nedverdiget og tråkket på av Patriarkatet og Hanndyret når det kommer til seksuelt samkvem.

Ja, «samkvem» er vel forøvrig strengt tatt et ord som er oppfunnet av det samme grovt undertrykkende Patriarkatet for å fremstille det som noe «positivt»: Det det egentlig handler om er at millarder av hanndyr hver dag HAR SEG med sårbare, undertrykte hunndyr, som strengt tatt har bedre og mer fornuftige ting fore (som fx å passe på at små barn ikke får se intellektuelt krevende politiske karikaturtegninger i avisene).

Alt dette grumsete, kvasi-feministiske tankegodset virvles altså opp når en av Dagbladets siste anstendige fanebærere gjør jobben sin, og leverer en knakende god og aktuell politisk tegning. Mange av Graffs kritikere legger typisk nok stor vekt på den seksuelle fremstillingen, noe som vel sier mer om et sykt samfunns syke, forkvaklede syn på seksualitet enn om noe annet.

Og spør du meg er den ekte Sutre-Erna like salig som Sugge-Erna på tegningen. Hun får nemlig rett opp i fanget enda en sak hun kan sutre om, nå senest fra en valgkampbod i ettermiddag ett eller annet sted i kongeriket.

Sist var det jo Dagsavisen som viste Sutre-Erna med en innadvendt og bekymret mine over hele forsiden: «— Jeg visste jeg ville få kritikk». Tenk det, en politiker som får kritikk av sine politiske motstandere! Snakk om kvinneforakt og undertrykking.

Gang på gang gjøres Ernas sutring og kvinnelige offerrolle til hovedsak. Hun blir trist og nedslått, når hun egentlig bare vil alt vel, men stadig vekk møtes av motgang, og da ofte fra menn.

Eller mannsgriser, mumler vel alle politikerkvinner i samla glam.

Alt Erna hadde gjort før hun så seg tvunget til å stå frem i Dagsavisen som et nedverdiget og undertrykt offer, var jo å se bort fra en overkvalifisert kvinnelig søker av ikke-vestlig herkomst og hudfarge, til fordel for en kristen hvit høyremann, til stillingen som integrasjonsdirektør.

Så fikk man altså fokuset helt vekk. Fra det som egentlig skjer i den politiske andedammen.

For det som egentlig skjer i den politiske andedammen, anno 2005, er at høyresiden, som vi har vært inne på før her på bloggen, nå finner sammen i en blåbrun storkoalisjon, en slags Nasjonal Samling for å fortsette krigføringen mot muslimene, avviklingen av rettsstaten og borgerrettighetene, for å sørge for stø kurs og stabile vilkår for næringslivet, få Norge inn i Europaunionen og sammen med de andre landene tvinge den fattige verden til å gjennomføre Eumerikas WTO-«reformer» for en «friere» og «mer demokratisk» verdenshandel.

Grunnfjellet av velgere i de blåbrune partiene krever nå, sammen med kristenfolket, israelvennene, Sponheimen, Bergensordfører Friele, NHO-direktøren og selvsagt Carl I. Hagen, at Fremskrittspartiet må få slippe inn i varmen. At de som motvekt mot Den Rødgrønne Fare må få være med å regjere det Stolte Nye Norge.

Dette er Det Store Spelet om regjeringsmakt i Norge, ivrig flankert av klovnene og selvmordskandidatene i Demokratene, som selvsagt bare er der med sine sexistiske og rasistiske spillopper for å stille Fremskrittspartiet i et heldigere og mer ansvarlig lys.

Carl I. Hagen er endelig «blitt stueren», som Venstrelederen så fint formulerte det.

Graff mener kanskje noe annet, og fremstiller derfor Hagen som et svin, som finner sammen med et annet svin; det nye Vulgær-Høyres allmektige, overvektige ledersugge.

Posted by: norvegia at 18:17 | link | comments (3)
illusjoner, fascisme, eumerika, penger

Ta virkeligheten tilbake!

Det er varmt og norvegiabloggen hviler litt på laurbærene, og varierer med litt fotoblogging. Den lokale nulltoleransen har visst også tatt sommerferie, og da går det ikke lenge før veggene skriker ut slagord om erotik och kärlek och sedelpressar och motorerna från bilarna surrar inne i deras hjärnor...

For ikke å snakke om bilalarmene.

Posted by: norvegia at 17:55 | link | comments
illusjoner

Det Store Spelet (vesle norske edition)

Det burde ikke forundre noen at NHO — den norske grenen av WTO — nå tar til orde for en innlemmelse av Frp i neste norske regjering. Stø kurs og stabile forhold for næringslivet og rikingene er dagens orden.

Dette vet alle som betyr noe i norsk partipolitikk. Det vet også de såkalt «rødgrønne», som altså hverken er røde eller grønne. Da de lanserte sitt rødgrønne alternativ høsten før valget var det allerede klart for dem som følger litt med at det dermed var duket for et mottiltak: Et blåbrunt alternativ.

Alle vet videre at den stående spøken om Ap og H som hovedmotstandere i norsk politikk bare er fyllerør, egnet kun for å lure de aller mest naive blant stemmekveget. Ap og H har alltid stemt likt i et flertall av sakene i Stortinget, både utenrikspolitisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk. Med andre ord i alle tyngre saker.

Den eneste blokken med maktmuligheter som gir mening i dag med Norge i krig er en Krigsallianse, eller en ny Nasjonal Samling, bestående av V, H, KrF, Ap og Frp. En Nasjonal Samlingsregjering ble jo som vi husker foreslått av valgforsker Frank Aarebrot den 13. september 2001, uten at man kan si denne tanken tok helt av.

Når vi ikke får se denne fempartiregjeringen i praksis, som den perfekte maktkonstellasjon, er det fordi det vil frata en stor del av den norske befolkning en av deres favorittlivsløgner, nemlig den om det demokratiske, selvstyrte Norge, der folket kan være med og avgjøre viktige politiske saker, gjennom valg.

Når den aktuelle blokken idag kaller seg «rødgrønn» og består av Ap, SV og Sp, er dette (minst) dobbelt mistenkelig. For det første vil som sagt en slik blokk fremtvinge en blåbrun motblokk, og ikke i 2009 som Bendik Wold og Magnus Marsdal advarer mot i «Den store lemenmarsjen», men right here, i 2005.

Og for det andre vil en slik rødgrønn blokk i krigstid tvinge de to minste partiene i blokken til å gi opp de eneste prinsippene som gjør det verdt å være politiske partier for disse, nemlig NATO- og krigsmotstand, samt motstand mot både EU-medlemskap og medlemskap i EU-hæren uten medlemskap.

Med et bare ørlitegranne kritisk blikk ser vi altså at det «rødgrønne» alternativet vil implodere innenfra eller ødelegge to av de tre partiene og deres forhold til velgerne, uten andre resultater enn å virke samlende på de 4-5 andre partiene, slik at disse kan fortsette å selge ut resten av det offentlig eide Norge til høystbydende rikinger, samt kreve inn krigsskatt fra folket til Kongen av NATO, Kongen av EU og Kongen av FN og sende soldater under hjelm og kommando fra disse.

Dette er det store spelet, anno 2005. Og de avskyelige norske mediene vil med brask og bram slå denne oppdagelsen stort opp i dagene rett før eller etter valget i september, som en big surprise og blodfersk analyse fra en overbetalt ekspertanalytiker med virkelighetsrepresjon som fagfelt og fremste spesiale.

Posted by: norvegia at 03:53 | link | comments (2)
illusjoner, fascisme, arbeid

Til nasjonens forsvar

Kjære leser!
Du rynker antagelig allerede på nesa, rykker i øyenbryna og får dype furer i panna. Det må du gjerne ha, det kler deg.

Men dette er ingen lovtale til hundreårsriket Norge, eller en lovprising av det fordummende og selvopptatte suggesamfunnet vi har «bygget» her oppe i nord.

Snarere dreier det seg om en sondring mellom nasjonen som prinsipp, og de alternativer som finnes.

Nasjonen, fortsatt som prinsipp, er under sterk beskytning og bombardement fra nær sagt alle kanter for tiden. Det brukes allehånde skitne triks for å dra nasjonen gjennom søla.

Nasjonen er nemlig «gått ut på dato», må vite, og dens forsvarere kan enkelt disses som «nasjonalister». Enkle grep kan også få nasjonen til å fremstå som noe suspekt og brungrumsete, som noe Quisling og Nasjonal Samling og Hitler var opptatt av.

Men skal det faktum at Quisling og Hitler misbrukte nasjonen og nasjonale symboler og følelser til å føre en syk og høyreekstrem politikk, få oss til å kaste nasjonen på historiens skraphaug?

Bør Slottet rives og jevnes med jorda fordi Terboven og Quisling førte sin «nasjonalsosialistiske» redselspolitikk herfra?

Selvsagt ikke. Det vil si, det må gjerne jevnes med jorda av andre grunner, men ikke fordi noen vi ikke liker har misbrukt det.

Eliten kjører idag frem en rekke alternativer til nasjonen, som trolig er enda verre. Et overnasjonalt og udemokratisk EU, som eliten kontrollerer helt og fullt. Et nyfascistisk NATO med langt større og galere planer enn Hitler noengang satt og siklet over, og som i tillegg er helt og holdent i lomma på eliten. Og sist men ikke minst: Et «nytt FN» som rett og slett er en «verdensregjering», men som selvsagt også styres av eliten helt uten folkelig innflydelse.

Det positive med nasjonen som prinsipp er at den er relativt liten. Den er forholdsvis mye nærmere folket, og den snakker til en viss grad folkets språk.

Nasjonen kan i prinsippet brukes som ramme for å føre enhver politikk. Det er mer enn man kan si om en Europaunion som startet som en kull- og stålmafia, og som 50 år senere har grunnlovsfestet den forhatte økonomiske nyliberalismen.

Men om nasjonen er bedre enn de nevnte og mest aktuelle alternativene, så er den selvsagt langtfra perfekt. Bedre var det om den delte seg opp i mindre regioner, som Vestlandet, Østlandet, Västkusten etc. Og enda bedre om hver bygd og bystat fikk styre seg selv. Helt ideelt ville det vært om hvert menneske og hver gruppe mennesker fikk styre seg selv og avgjøre hvordan livet skulle leves.

Men de rike og mektige har alltid tatt seg tilrette, og vil trolig alltid ta seg tilrette. Det er jo nettopp derfor vi fikk nasjonen, og siden den elitære nyfascistiske Verdensregjeringen.

Idag er imidlertid nasjonen, fx Norge, kun et middel for berikelse av de rikeste, for utarming av og krigføring mot de fattigste landene, for en stadig aksellerert utarming og pervertering av naturen og i siste instans for gradvis overføring av makt og legitimitet til eliten i EU, NATO og FN.

Nasjonen lar seg derfor altså forsvare rent prinsippielt, som det minste av de store onder, men ikke i dagens virkelighet og i dagens Norway Inc.

Posted by: norvegia at 16:18 | link | comments (5)
illusjoner, eumerika

Nyheter fra den store verden

I alternative nyhetsformidlere og radikale publikasjoner som Green Anarchist, både på og utenfor nettet kan du lese om mange ting du aldri får høre om andre steder. Ting som knapt blir hvisket om i etablert media og samfunn, blir her skreket utover verden.

Du kan lese om omfattende protester mot veiutbygging, mot fabrikker, mot atomttransporter og atomtog, om folk som blir satt i fengsel bare fordi de rapporterer om protester og radikal kamp. Om «gatherings» ute i naturen av mennesker som i det minste gjør et ærlig forøk på å finne tilbake til menneskenes naturlige omgivelser.

Det er en hel skog av nyheter og hendelser der ute, som ingen får vite om, fordi de ikke leter, fordi de er passive mottagere av etablert «nyhetsformidling». Fordi de til og med reagerer med sinne når oppegående mennesker våger å påstå at de slett ikke er informert, men tilhører den gemene hop av inaktive og lunkne nyttige idioter.

Er nyhetene fra Irak nyheter?

Er nyhetene vi blir presentert på tv og i aviser daglig virkelig informasjon?

Eller er det i stedet vel iscenesatt propaganda?

Er dette viktig for de av oss som ønsker å forandre verden, forandre den fra tærne til hårrøttene, eller er det knapt annet enn avledninger som tar oppmerksomheten bort fra det som virkelig betyr noe? Betyr det noe om femti eller femtien mennesker ble drept i trafikken denne måneden? Betyr det noe hvem som er $tat$mini$ter i et gitt land, hvem som setter en allerede vedtatt og uforanderlig politikk ut i livet?

Nei, det gjør det slett ikke. Sannheten er at bortimot hundre prosent av det vi ser på Dassrevyen og TV2-nyhetene, det vi leser om, selv i de såkalt etterrettelige, respekterte avisene… er totalt meningsløst.

De viktige nyhetene og hendelsene foregår på siden av og utenfor dagens etablerte samfunn, i skyggene og natten av det vi blir lært opp til å se på som viktig, som essensielt. Der er det de sanne forandringene og potensielle forandringene begynner. Der er det de får grobunn og kanskje vokser til å eventuelt bli en trussel mot det bestående. I det øyeblikket blir det interessant. Da kaster den etablerte media seg som gribber over menneskene som er drivkraften bak det gitte miljøet. Da begynner forvrengingen og angrepene mot de som ønsker rettferdighet og et minimum av frihet i verden. Uttalelser, motiver og mål blir vridd på til en slik grad at de som det blir skrevet om knapt gjenkjenner seg selv.

Etablert media er løgn, bortforklaringer og propaganda. Alt annet er utilsiktet eller rene tilfeldigheter. Ingenting som engang kan forveksles med sannheten kan finnes i lenestolen, ved å se på TV, eller ved frokostbordet, ved å lese avisen.

Så, de av oss som leter finner den i uoffisielle fora og forum. Vi finner den på et anleggsområde i Newbury, på en pelsfarm i Rogaland eller på en utbrent fabrikktomt et sted i verden. I en skog fortsatt relativt uberørt av sivilisasjonen.

I en mengde fengselsceller, hjemmehørende i samtlige land i verden.

Grepet strammes. Nye, enda mer effektive lover erstatter de gamle. Stadig flere mennesker havner i fengsel, mange av dem utelukkende fordi de har våget å snakke ut mot den økende undertrykkelsen. Fengsel har allerede blitt storindustri i mange land og er i ferd med å bli det i resten.

Green Anarchist, A-Infos, Earth Liberation Front, Animal Liberation Front, Green Anarchy, Indymedia og tallløse større og mindre alternative kilder gir et godt bilde av alt dette, uendelig mye bedre enn etablerte kanaler gjør.

Men, når sant skal sies, det skal heller ikke mye til.

Posted by: norvegia at 22:36 | link | comments
illusjoner, arbeid

Teknologiforherligelsen

I NRKs programmer Schrødingers Katt og Newton blir vi konstant og uten unntak presentert for en entusiastisk og engasjert teknologiforherligelse som egentlig savner sidestykke. Ingen kritiske spørsmål blir stilt. Vitenskapen som perfekt sannhetssøker og perfekt sannhet blir presentert med en syk glød som i sannhet underbygger tanken på vitenskapen som en ny religion.

Isaac Newtons verdenssyn, ideen om at alt kan måles og veies og katalogiseres, settes i bås, dominerer dagens verden. Den griper inn på alle nivåer, på alle områder. Bare det som kan registreres i et laboratorium har en målbar eksistens.

Newton på NRK lærer barn og unge sjargongen, teknologien og sivilisasjonens gospel. Schrødingers Katt segmenterer det og viser dets «nytteverdi» for moderne mennesker. Alt blir snevret inn og satt i system, tilpasset den rådende virkelighet.

Dagens samfunn vil gjerne bare vise oss en liten bølge og ignorere det frådende havet. Vitenskapen er et utmerket verktøy også i så måte. Som synlig lys bare viser oss en ørliten del av spekteret, så viser samfunnet og dets verktøy oss bare en flik av virkeligheten. Vi kommer tilbake til media igjen og igjen. Media presenterer med iver den aksepterte virkelighet og ignorer bortimot samtlige alternativer. Dette står, som alltid i god stil med det vi blir tvangsforet i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet, og i samfunnet som helhet. Persepsjon er virkelighet og de som styrer dagens verden har innsett det og integrerer det i sin propaganda.

Ved at vår oppfattelse av virkeligheten blir snevret inn blir vi lettere å styre.

En annen, like viktig side ved dette er den enerett på sannheten dagens makthavere har. Ved å filtrere virkeligheten, styre den i et løp som underlegges samfunnets regler og normer, blomstrer sivilisasjonen, blomstrer diktaturet.

Det er et ubestridt faktum at dagens overveldende problemer er skapt av teknologien, men likevel fortsetter dens yppersteprester og prestinner å preke dens storhet. De hevder at problemet kan løses ved mer av det samme, så å si. Det som skal styre oss ut av vanskelighetene som teknologien har skapt er mer teknologi.

Og dette skal liksom være rasjonalitetens tempel, fornuftens bærebjelke? Forstå det den som kan.

Og dette — som blir geniforklart og glorifisert som veien og målet, som den hymnen vi alle må synge, den som fører oss rett inn i menneskehetens kollektive selvmord, mot et allerede nærværende nivå av aldri tidligere sett natur- og livsødeleggelse — er den retningen menneskeheten vandrer.

Posted by: norvegia at 08:58 | link | comments (4)
illusjoner, arbeid

Fredsnasjon Forr FÃ¥reskaller

«Er Norge en fredsnasjon?» spør Gudleiv Forr i en kronikk i Dagbladet idag.

Det er for det første interessant at han får lov til å stille et slikt kritisk spørsmål i et illusjonsbærende organ som Dagbladet. Men enda mer interessant er det å lese selve argumentasjonen til vår kjære bladfyk-Gudleiv.

Norges stasminister, Elite-Kjell, har jo proklamert at «Norge er en fredsnasjon», men man sier jo så mangt for å holde på en godt betalt jobb i Eliteserien i disse dager.

Flertallet av den norske befolkningen mener visst også at vi er en fredsnasjon, ifølge Idol-Gudleiv. Men Idol-Gudleiv vet bedre:

Om disse [Ola Five, Johan Castberg og godseier Wollert Konow] hadde fått viljen sin i 1905, kunne det ha endt med en nasjonal katastrofe[...]. Det ville ha blitt en plett på vårt selvbilde som «fredsnasjon».

Det var altså nordmenn i 1905 som var villige til å sette makt bak kravet om selvstendighet, og det ble rustet opp langs grensen i tilfelle væpnet konflikt. Rett nok ble det ikke krig, og det ble en særdeles fredelig unionsoppløsning, men Idol-Gudleiv mener like fullt at Norge ikke er en fredsnasjon, eller i det minste at det fort kunne «blitt en plett på vårt selvbilde som fredsnasjon».

Hvissomatte-dersomatte.

At Norge under nevnte Elite-Kjell nå faktisk har deltatt i tre kriger på seks år, fra 1999 til 2005, og hanestolt huser NATOs Joint Warfare Center, nevnes ikke med et kløyva ord i Idol-Gudleivs liksom-kritiske kronikk. At vi nå glatt går til militært angrep på land som ikke har gjort en norsk flue fortred. Det ville jo vært direkte katastrofalt for vårt selvbilde som fredsnasjon.

For dette er journalistikk — the stuff that dreams are made of — og Idol-Gudleivs fremste bekymring går på at «vårt selvbilde som fredsnasjon» ratt kunne ha fått en skrape i lakken, dengang, i 1905. Stort klarere bevis for at mediene i disse dager kun driver med illusjonssport skal det vel noe til å finne.

Det er altså selvbildet og illusjonsbildet som teller, ikke om vi faktisk er i krig. Et stykke illusjonssjonglering som er typisk for den bevisstløse journalistikken vi ser idag, overalt, og som er rent ut fordummende.

Og som i siste instans fører like over i fascismen.

Posted by: norvegia at 18:37 | link | comments (1)
illusjoner, fascisme, arbeid

Islamdebatten

Den fremherskende og herjende «islamdebatten» som pågår i alle vestlige samfunn og medier har som sitt legitimerende utgangspunkt det altfor overfladisk behandlede skyldspørsmålet i forhold til massedrapene i USA den 11. september 2001, samt postulatene om en «sivilisasjonskrig» mellom islam og jøde-kristendom.

Utgangspunktet er altså en ubegrunnet antagelse av at det sto muslimer bak 11/9. La oss se på et annet skyldspørsmål som er aktuelt for tiden, i norske medier.

Den 1. juni døde Rahila Iqbal i Pakistan, og ektemannen i Norge hevder gjennom sin advokat at det dreier seg om drap, endog såkalt «æresdrap». Dette er godt stoff i norske Dagsrevyen, som kaster seg over alt negativt om våre nye landsmenn, og da i særdeleshet muslimene.

Helt uavhengig av politietterforskningen av saken har ektemannens synspunkt vunnet gjennom i norske medier: Det var et æresdrap. Interessant i så måte er at vi så får høre norsk politi uttale at «vi vil se på denne saken og disse beskyldningene, og sammenholde disse med annen informasjon».

Noe lignende er til sammenligning aldri blitt uttalt i skyldspørsmålet rundt 11/9, og ingen norske medier har på snart fire år etterlyst annen informasjon om massedrapene enn de aller første beskyldningene i retning av muslimsk skyld.

Det som før ble stemplet som «innvandringsfiendtlighet» og «fremmedhat» i norske medier, endog som «rasisme» og «populisme», er nå altså gjort stuerent. Et demokrati er avhengig av en fri debatt, og alt det xenofobiske grumset er nå relansert som «et kritisk fokus» på muslimsk kultur, og som «islamdebatt». Det som før het «hatlitteratur» heter nå «debattbøker om islam».

Og det som før het «annen informasjon» og «informasjon som peker i andre retninger» heter nå «konspirasjonsteorier». Og disse må holdes utenfor mediene og den offentlige debatten, da de er for «politisk-pornografisk støy» å regne.

I forbindelse med dette vedvarende drittslengingsfokuset på muslimene er det interessant å komme trekkende med et gammelt rundskriv fra propagandasjef Goebbels til de tyske mediene, anno 1943:

Rikets propagandakontor Berlin
3 mai 1943

Hemmelig!

Pressesirkulære Nummer II/5/43

Re: Konfidensiell informasjon
(Bare for informasjon, ikke intendert for offentliggjøring)

1. Videre til de tidligere instruksjonene om det jødiske spørsmålet, ukeblad er pålagt å vie mer oppmerksomhet til dette spørsmålet i framtida og å gjøre det jødiske spørsmålet til en permanent sak i deres arbeid. Det er klart at en kan ikke produsere antisemittisme i et vakuum og at en må ha et grunnlag, et emne som en kan utvikle den gjennom. Avisene får nå et daglig emne som ukebladene ikke trenger å hoppe på; det skulle heller bli betraktet som et stimulus. Ukebladene har et vidt felt og kan velge de emnene som de trenger selv. For eksempel er det talløse sensasjonshistorier der jøden er skurken som kan bli brukt. Framfor alt gir amerikansk innenrikspolitikk et uuttømmelig reservoar. Dersom de ukebladene, spesielt de som er rettet inn mot å kommentere dagens affærer, bruker sin stab på disse sakene vil de være i stand til å vise det sanne ansiktet, den sanne holdningen og de sanne målene til jødene på en variert måte. I tillegg til dette må jødene naturligvis bli brukt i tysk presse som et politisk mål: jødene er å klandre; jødene ville ha krigen; jødene gjør krigen verre; og igjen og igjen, jødene er å klandre.

Nå skal vi ikke her påstå at jødeforfølgelse på noen måte kan sammenlignes med muslimforfølgelse. Blant annet tror jo som kjent jøder og muslimer på litt forskjellige ting, rent fagreligiøst. Men det er ett element, nemlig sisteleddet i de to ordene, som har visse likhetstrekk: «forfølgelse».

Det interessante her er at alle voksne mennesker i Norge idag er blitt tutet ørene fulle gjennom skolegang og øvrig sosialisering om at det var noe galt med denne jødeforfølgelsen, og med konsentrasjonsleirene etc. Dette pågår den dag idag i alle våre massemedier, gjennom minneseremonier, intervjuer og avisforsider. Derimot ser det ikke ut til å være noen som merker seg de sterke likhetstrekkene med vår egen tid, med vår egen behandling og forfølgelse av muslimene.

Er dette det opplyste norske samfunnets blinde flekk?

Posted by: norvegia at 15:11 | link | comments (4)
illusjoner, fascisme, arbeid

Avsky

Jeg avskyr muslimer. Jeg avskyr kristne. Jeg avskyr hinduer. Jeg avskyr buddhister. Dette er en lang liste. Hvis din religion ikke har nådd opp på denne listen, vennligst kontakt meg og jeg skal ordne det. You name them. Jeg avskyr dem.

Nå skulle jeg slevsagt melde fra om det slevfølgelige: at dette gjelder på generelt grunnlag. Det finnes utrolig nok folk, et ørlite mindretall av dem som er ok, til tross for sitt avskyelige livssyn. Så lenge de ikke snakker om religionen sin eller handler ut fra den, så er de ok. Men det gjør de jo.

Det er ingen grunn, slik jeg ser det, til å peke ut muslimene som noe verre enn deres blodsbrødre og søstere i andre religioner. Muslimene bidrar utvilsomt til en enda verre og enda mer sinnssyk verden, men det gjør sannelig alle andre religioner også.

Man bør som i alle andre saker kalle en spade for spade. I en tid av total tåkelegging er det enda viktigere og enda mer revolusjonært å si sannheten.

På område etter område forgifter disse syke menneskene folks sinn og vilje: Barneoppdragelse, samfunnsorganisering, utdannelse, kultur, mmm (med mye mer). Vår sunne nysgjerrighet blir kvalt på tusen forskjellige måter. Helheten blir noe obskurt som en må strekke seg etter i pine og smerte. De fleste ikke-religiøse aksepterer religionens nærvær på en måte som minner sterkt om et slavefolks holdning til herrefolket. «Humanismen», for eksempel aksepterer villig religionens bidrag til vår kultur, at den er en del av «vår felles kulturarv». Og det stemmer jo, dessverre.

Mange vil i dagens situasjon støtte muslimene. Det faktum at de er utsatt for forfølgelse virker som grunn god nok til å godta deres ødeleggende livssyn. Jeg ser det ikke slik. I dagens situasjon, med en sterk kristen krigsmaskin og en mindre sterk muslimsk utgave av det samme, er det simpelthen ingen grunn til å støtte noen av dem. De er to sider av samme sak, og fortjener hverandre. La dem krige, la dem ødelegge hverandre.

En annen og viktig sak er dog at de ikke bør bli gitt lov til å sette dagsorden, bør ikke bli gitt tillatelse av oppegående og lidenskapelige mennesker til å dominere verden med sitt avskyelige menneskesyn. For det gjør de og har gjort i århundrer og årtusener. Uten nasjonalisme og religion ville dagens dominerende militarisme knapt vært noe mer enn en våt flekk på bakken. Det ville ikke engang vært et ord.

Kristendom og Islam og Jødedommen har felles opphav og er egentlig like sider av samme sak. De har egentlig aldri skilt lag, ikke når det gjelder grunnleggende filosofi. Det er variasjoner, men ikke større enn mellom grå steiner i en steinrøys. Så, skal vi tro dem, når de hyler opp om hvor forskjellig de er, hvor lite de har til felles?

Slevsagt ikke.

Enten de tilber en svart meteor, en snekker som aldri har eksistert eller en flyktig gammel gubbe med laaangt, hvitt skjegg, eller annen tilsvarende tusseskap, så er de alle en fiende av alt som lever, alt og alle som håper at morgendagen vil komme.

Posted by: norvegia at 18:32 | link | comments (2)
illusjoner, penger, arbeid

Syg meg, Noreg!

På Rådhusplassen, midt i hundreårsrikeviraken, fikk jeg stukket til meg en CD med den smukke tittel Dirty Natoland, og prydet med landsfedrene Vidkun & Einar på innercoveret..

Posted by: norvegia at 21:08 | link | comments
fascisme, eumerika

Ikke egnet til å opprettholde liv

Dette er gammelt nytt, som blir bekreftet igjen og igjen og igjen, fra øverst til nederst i planetens næringskjeder: Livet på Jorden blir ødelagt av moderne menneskelig aktivitet. Sakte, men sikkert ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

I 1999, under den 16. internasjonale botaniske kongress, presenterte Dr. Jane Lubchenko fra Oregon State University og hennes kollegaer de forløpige resultatene av menneskelig fottrinn på Jorden. Nesten femti prosent av landmassene har blitt forandret av mennesker og det er femti døde soner (områder med lite eller intet oksygen) i verdenshavene. Disse resultatene har blitt bekreftet av videre forskning og andre forskermiljøer siden, og har vist en stadig forverret situasjon.

I de små og store ting blir planeten omformet fra en levende organisme til noe grått og livløst. Og det samme blir menneskeheten og alt liv her.

Disse og andre oppsiktsvekkende avsløringer blir det, som sedvanlig ikke ofret mye spalteplass og tid på i etablert media. Det hender at enkeltsaker blir rapportert, men det uavvendelige resultatet av forgiftningen og ødeleggelsen av kloden blir det ikke skrevet og sagt mye om. Dette undres man mindre over, med en gang man innser at den fjerde statsmakt støtter alle de andre maktene, den store Makten tilstede i alle offentlige og private beslutningsorganer av noen viktighet. Klodens beslutningstakere støtter det som foregår. Dette virker utrolig, siden det de i praksis gjør er å legge alt til rette for sitt eget selvmord. Men slik er dagens verden: kollektivt selvmord har blitt satt i system, og alle, villige som uvillige ofre blir fanget i systemets garn, fanget fra fødselen, med små eller ingen muligheter til å unnslippe dets fangarmer.

Media kunne på «Verdens Miljødag» gledesstrålende melde om at «millioner av mennesker» deltok i treplanting, søppelplukking og protester med ønske om grønnere byer, og at seksti prosent av verdens befolkning vil bo i byer innen 2030. Med slik entusiasme og engasjement er det ikke rart at så mye blir gjort…

Mer og mer land blir lagt under betong, under asfalt, under plastikk og glass. Stadig større deler av planeten blir gjennomsyret av gift. Og blir i stadig minkende grad egnet til å opprettholde liv.

De Forente Nasjoner Miljøvernprogram (UNEP) har utgitt et atlas som viser i hvilken grad den negative utviklingen har påvirket miljøet, økosystemet og alt liv på Jorden. Man kan se det, steg for steg, på område etter område.

Ødeleggelsen bremser ikke, men akselererer.

Så hva skjer? Hva gjøres med all denne viten, denne erkjennelsen av at alt har gått fullstendig av skaftet?

Ingen ting. Ingen verdens ting. Ingenting av betydning blir gjort for å stoppe sinnssykdommen, det kollektive selvmordet. Slik det ofte er i dagens samfunn er det ingen mangel på informasjon, men snarere en fundamental mangel på vilje til å gjøre noe med det, til å handle på grunnlag av entydig informasjon. Så utrolig som det enn høres ut, så hindrer sterkere krefter i dagens verden at drastiske tiltak blir satt ut i livet. Mekanismer av undertrykkelse og terror utviklet gjennom århundrer og årtusener stopper alle forsøk i fødselen. Dørvakter, levende eller døde eller livløse gjenstander står oppstilt ved nær sagt hver eneste kritiske neksus, hver eneste sted i tid og rom der sann systemkritikk og opposisjon kan blomstre utover et gitt nivå. Og hvis ikke en kontrollpost finnes på stedet, så blir den nokså hurtig bygget.

Så er det håp i håpløsheten? Er det overhodet noen mulighet for å bryte den vonde sirkelen?

Slevsagt. Det gamle, forslitte ordtaket «så lenge det er liv er det håp» gjelder i stor grad her. Ikke håp om at det nytter å forandre systemet til det bedre, men at det er mulig å fjerne det fullstendig fra Jordens over og underflate. Ansvarlige mennesker må simpelthen slutte å spille tyranniets spill, det er alt. De må danne miljøer på siden av og utenfor samfunnets organer, aldri delta i deres falske håp, for å forhåpentligvis en dag eller en natt bli mange nok til å knuse systemet, til å ødelegge ødeleggelsen, så og si.

Å jobbe innenfor systemet vil aldri føre til noe, ikke til annet enn mer ødeleggelse, terror og sakte død. Alt som blir gjort for å «forbedre systemet» vil bare forverre situasjonen for alt liv på Jorden.

Posted by: norvegia at 21:48 | link | comments (1)
penger, arbeid

Arbeiderbladet + Süddeutsche Zeitung

Tenk deg at Arbeiderbladet — etter Hitlers invasjon av Polen i 1939 — bestemmer seg for å trykke 16 sider hver lørdag med de beste artiklene fra Süddeutsche Zeitung:

Vi lever i en ny tid hvor det internasjonale perspektivet er viktigere enn noensinne. Derfor gir Arbeiderbladet deg hver lørdag et eget bilag med det beste fra Süddeutsche Zeitung.

Det internasjonale perspektivet fra Süddeutsche Zeitung kunne her ha gitt norske lesere et mer balansert og korrekt inntrykk av det som egentlig gikk for seg ved «arbeidsleirene» Dachau, Birkenau, Treblinka og Auschwitz.

To verdenskriger senere er det i alle fall et faktum at The New York Times følger med Dagsavisen, som spyfluer følger med hundedritt.

Mens de norske avisene tradisjonelt sett i alle fall har tatt seg bryet med å oversette «de internasjonale perspektivene» til norsk, kan norske lesere nå få lese Washingtons glade versjon av de ulike krigsforbrytelsene uavkortet, og på Herrefolkets eget tungemål; amerikansk-engelsk.

Øverst på side 2 den 28. mai 2005 kan vi således lese at Newsweek-saken om Koran-skjending bare var oppspinn. Og at muslimsk terror mot muslimer ikke har «prompted a single protest march anywhere in the Muslim world».

Okkupasjonsmaktens planting av bl.a bilbomber på irakiske kjøretøy, forkledd som muslimsk terror mot muslimer, har imidlertid ført til skriverier i den irakiske bloggosfæren:

I didnÂ’t think much about the story- nothing about it stood out: an explosion and a sniper- hardly an anomaly. The interesting news started circulating a couple of days later. People from the area claim that the man was taken away not because he shot anyone, but because he knew too much about the bomb. Rumor has it that he saw an American patrol passing through the area and pausing at the bomb site minutes before the explosion. Soon after they drove away, the bomb went off and chaos ensued. He ran out of his house screaming to the neighbors and bystanders that the Americans had either planted the bomb or seen the bomb and done nothing about it. He was promptly taken away.

Sitert fra River Bend Blog.

Og under «World Trends» på side 3 får vi vite at USAs konsentrasjonsleir på Guantanamo — av The New York Times kalt «the United States naval base in Cuba», altså «marinebasen» — har vært belastende for USAs omdømme rundt om i verden.

Ja, selv på en eksklusiv privatskole for gutter i det USA-allierte militærdiktaturet Pakistan har dette anti-amerikanske grunnsynet fått fotfeste. Her har gutta oppført et dokudrama ved navn «Guantanamo», som baserer seg på vitnemål fra KZ-leirfanger ved «marinebasen på Cuba».

Her hjemme er det meg bekjent bare Mathias Faldbakken — alias Abo Rasul — som har tematisert KZ-fangene på Guantanamo i en kulturytring, gjennom en heller patetisk Adbuster-aktig massedemonstrasjon sist i romanen Macht und Rebel.

Slike «anti-amerikanske» perspektiver på vår beste og sterkeste allierte står ikke videre høyt i kurs her på berget.

Men ved Lahore Grammar School i militærdiktaturet Pakistan er det åpenbart rom for dramaoppsetninger som tematiserer samtiden og noen av tidens verste overgrep mot menneskerettighetene og de internasjonale avtalene som engang ble skrevet ned for å regulere denslags.

Den globale trenden med kritikk av «marinebasen på Cuba» dreier seg ifølge The New York Times nærmest utelukkende om misforståelser, knyttet til artikkelen Newsweek publiserte om skjending av Koranen under «avhørene», en artikkel Newsweek senere (etter press fra Washington) har trukket tilbake.

Det er mange som har «latt seg lure» av «falske vitnemål» om USAs fascistiske overgrep. Ifølge Dagsavisens lørdagsbilag har både den arabiske verden, Europa, Amnesty International og Det internasjonale Røde Kors gått rett i det anti-amerikanske klisteret.

Med slike hysteriske og ubegrunnede utfall mot et USA som bare vil alt godt og vel for verden, er det kun et tidsspørsmål før både Asia, Europa, Latin-Amerika, Amnesty og Røde Kors, i likhet med Kofi Annans skandalerammede FN, gjør seg selv fullstendig irrelevante i den internasjonale diskursen.

Da er det jammen godt vi har Dagsavisens internasjonale lørdagsbilag, The New York Times.

Posted by: norvegia at 13:10 | link | comments
illusjoner, fascisme, eumerika, arbeid

 

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.

Rene Descartes

All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.

Arthur Schopenhauer