bloggblogg
bradblog
carol brouillet
dagens onde kvinner
dilettant
dream's end
filter
fra skyggenes rike
gammaglimt
gorilla in the room
gothamimage
hjorthen
indyblogs
inntastet
julia
krigskrönikan
kurt nimmo
midnight fire
morbus norvegicus
mother anarchy
new pearl harbor
9/11 and other false flag terrorism
911 blogger
onkels fang
planet gong
richard moore
spaltet
the river
treesit blog
tåkesinn
war & piece
ww4report
xymphora
om norvegia
tenke+skrive
tips norvegia
Anonymous on Politisk terror ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.
Richard Moore
Igjen ljomet flyalarmene utover byen. Signalet var VIKTIG MELDING — LYTT PÅ RADIO. Hvor mange ganger var ikke dette blitt terpet på og innprentet i dem det siste året?
Helt siden mysostgassangrepet mot T-banen rett før valget sist høst, hadde det kimet i flyalarmer og kirkeklokker om hverandre.
På Tøyen T-banestasjon var den lydløse terroralarmen blitt utløst, så alle byens ambulanser, politi- og brannbiler flokket seg rundt denne stasjonen, og lot resten av banenettet i stikken. Og passasjerene nede på Tøyen T-banestasjon, rundt 400 i tallet om man regner med dem som ble kvalt i togene, var blitt drept nærmest alle som en, fordi det ikke var lyd i alarmen.
Gassen fra to tog hadde sevet ut gjennom dørsprekkene og sakte men sikkert kvalt alle på perrongen. Alt mannskapet fra de ulende bilene kunne gjøre, var å bære ut og kjøre bort likene.
Tallet for resten av Oslo var 1800, så alt i alt døde 2200 mysostdøden tre dager før stortingsvalget i 2005.
Alle var enig om at det var grusomt, altså al-Yadayada. Fremskrittspartiet fikk rent flertall ved valget, men de var ikke smålige. Storsinnet inviterte de partiene Høyre, Venstre, Kristus og Arbeiderpartiet inn i varmen. Nasjonal Samling var et faktum, og det fine var at den ansvarlige samlingsregjeringen var for både EU og NATO og WTO, slik at Norge ble langt lettere å fjernstyre.
Men problemet var altså at mysostangrepene hadde fortsatt. Også etter valget. Og ikke bare under EU-avstemningen i vinter, men under professorstreiken på Blindern, der 90 professorer truet med å si opp på grunn av installasjonen av de enorme reklametavlene over tavla i auditoriene og forelesningsrommene.
Litt over 200 håpefulle på det nye Universitetsbiblioteket hadde dødd mysostdøden, bare uker før 700 lærere og elever ble mysostgasset i bussene på vei til en massemønstring i hovedstaden i forbindelse med den landsomfattende elev- og lærerstreiken mot utvisningen av alle muslimer fra skolene.
Det ble satt ut rykter om at det sikkert var lærerne selv som sto bak mysostgassen, kjemilærerne, mens andre mente det dreide seg om forsmådde senterpartivelgere, som følte at både partiet og jordbruket hadde møtt veggen.
I alle fall var det kun gamlinger og demente som slo på radioen denne klare høstdagen i 2006, for å lytte til den såkalt viktige meldingen. Der var det jo bare det samme gamle. Al-Yadayada ditt og al-Yadayada datt.
En medieforsker på Blindern hadde til og med avslørt at NRK hadde satt på det samme lydbåndet etter mysostdøden på UB som etter EU-mysosten. Denne og andre fadeser gjorde sitt til at ingen andre enn de absolutt dummeste (eller mest autoritære) festet noen lit til det som ble sagt på NRK. Ikke i spørsmål om liv og død, som under de siste terroraksjonene.
Da var det bedre og tryggere å orientere seg uten radio og TV.

today
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
May 2005
April 2005
March 2005
February 2005
January 2005
December 2004
November 2004
juli: Illusjonen
mai: Finnmark
april: Kristendom
arbeid
blogging
bokblogg
eumerika
fascisme
fittereise
illusjoner
penger
skrekk
If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.
Rene Descartes
All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.
Arthur Schopenhauer